Tanum prestegjeld (Bærum)

I dagens verden er Tanum prestegjeld (Bærum) et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Tanum prestegjeld (Bærum) skapt mye debatt og har påvirket ulike bransjer, endret måten folk samhandler på, forbruker informasjon og utfører sine daglige aktiviteter. Etter hvert som Tanum prestegjeld (Bærum) fortsetter å utvikle seg, blir effektene tydeligere i samfunnet, økonomien og kulturen for øvrig. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de ulike aspektene ved Tanum prestegjeld (Bærum) og analysere dens innvirkning på verden i dag.

Tanum kirke

Tanum prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Asker og Bærum prosti i Oslo bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Tanum sogn av Bærum kommune i Akershus fylke, og hovedkirken var Tanum kirke.

Tanum menighet inngikk fra 1. januar 2020 i Tanum sokn, underlagt Bærum prosti.[1]

Historikk

Túnœims sókn[2] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet,[3] og Tanum kirke er en av Bærums to middelalderkirker, hvorav den andre er Haslum kirke i Østre Bærum.

Tanum kirke er en enskipet steinkirke i romansk stil fra første halvdel av 1100-tallet. Middelalderkirken er bygget over et gammelt hedensk kultsted, i nærheten av flere store gravhauger fra eldre jernalder.[4] Túnhœims Maria kirkja í vestra Berghœimi ble viet til jomfru Maria den 9. mars. Den feiret sitt 850 år jubileum i 1996, hvilket tilsier at den ble oppført omkring 1146.[5]

Kirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok fra 1397 som Tuneims kirkja.

Kirken ble forlenget med åtte meter på 1700-tallet. Den ble på 1800-tallet ansett å være for liten, og P.H. Holtermann ble bedt om å komme med forslag til istandsettelse av kirken. Han mente den var i for dårlig stand, men foreslo å bygge en korskirke med delvis bruk av den gamle kirkens grunnmurer. Det ble imidlertid vedtatt å bygge ny kirke et annet sted, og det ble til Bryn kirke. Etter dette gikk Tanum kirke ut av bruk noen år, men den ble ikke revet og ble stående mer eller mindre urørt til den ble tatt i bruk i sommerhalvåret på 1890-tallet og satt i stand i 1901–02.[6]

Ved kgl.res. ble 1. januar 1894 det store Asker prestegjeld delt i tre, ved at Vestre og Østre Bærum ble skilt ut som egne prestegjeld. I Vestre Bærum med Bryn kirke som hovedkirke og Tanum kirke som anneks.[5]

Ved forskrift av 5. desember 1975 ble Vestre Bærum prestegjeld delt i tre, ved etableringen av Bryn, Helgerud og Tanum prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 1976.[7]

Menigheter

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]

Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[9]

Referanser

  1. ^ Prostier, proster og saksbehandlere, Oslo bispedømme, kirken.no
  2. ^ Diplomatarium Norvegicum. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel. 1857. s. 314. 
  3. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 20. 
  4. ^ Tanum kirke, baerum.kommune.no
  5. ^ a b Christie, Sigrid (1996). Tanum kirke 850 år. . s. 334,349. 
  6. ^ Tanum kirke, norske-kirker.net
  7. ^ Forskrift om deling av Vestre Bærum prestegjeld, lovdata.no
  8. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023. 
  9. ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no