Bærum prosti
I dagens sammenheng har Bærum prosti blitt et aktuelt tema av stor interesse for samfunnet. Over tid har Bærum prosti fått betydning og har generert stor gjennomslagskraft på ulike områder, fra politikk til teknologi. Derfor er det avgjørende å fullt ut utforske alle dimensjonene og konsekvensene som Bærum prosti har i vår moderne verden. I denne artikkelen vil vi fordype oss i analysen og studien av Bærum prosti, og ta for seg dens opprinnelse, evolusjon og dens innflytelse i forskjellige sektorer. Videre vil vi reflektere over fremtidige implikasjoner som Bærum prosti kan ha på samfunnet og hvordan disse best kan ivaretas.
Bærum prosti er et av åtte prosti i Oslo bispedømme. Prostiet er geografisk sammenfallende med Bærum kommune.
Ved delingen av Asker og Bærum prosti ble fra 1. januar 2002 Bærum eget prosti under Oslo bispedømme. Prostiet består av ti menigheter. Prost er Ingeborg Sommer (2022–).
Prostekontoret er lokalisert sammen med Kirkelig fellesråd i Bærum.
Menighetene i Bærum prosti
Prestegjeld (frem til 2004)
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[1]
Historikk
Asker prosti bestod fra 11. juli 1947 av Asker, Vestre og Østre Bærum prestegjeld. Ved kgl.res. av 16. juni 1961 ble navnet endret til Asker og Bærum prosti, gjeldende fra 1. juli 1961. Den 1. januar 2002 ble prostiet ble delt ved opprettelsen av et nytt Bærum prosti, og den første prosten i det nye prostiet, Liv Rosmer Fisknes, ble innsatt av biskop Gunnar Stålsett den 6. januar 2002.[2] Senere har Gunnar Næsheim vært prost fra 2011-2022.
Referanser
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Sandefjords Blad 2001.12.31». Norge;Vestfold;;Sandefjord;;;;. 2001. s. 18.