Helgerud menighet

I dagens verden har Helgerud menighet blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre. For tiden er Helgerud menighet en konstant kilde til debatt og refleksjon, siden dens innvirkning dekker ulike aspekter av dagliglivet. Fra dens innflytelse på populærkulturen til dens innvirkning på den globale økonomien, fortsetter Helgerud menighet å være et relevant tema i dagens samfunn. Gjennom historien har Helgerud menighet generert motstridende meninger og har vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser som forsøker å forstå betydningen og manipulasjonen. Derfor vil vi i denne artikkelen utforske i detalj og nøye fenomenet Helgerud menighet, analysere dets betydning og dets implikasjoner i forskjellige områder av det moderne livet.

Helgerud kirke

Helgerud menighet var et prestegjeld tilhørende Bærum prosti i Oslo bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Helgerud sogn av Bærum kommune i Akershus fylke, og hovedkirken var Helgerud kirke.

Helgerud menighet inngikk fra 1. januar 2020 i Helgerud sogn, underlagt Bærum prosti.[1]

Historikk

Ved kgl.res. av 5. desember 1975 ble det fra Vestre Bærum prestegjeld under Asker og Bærum prosti skilt ut et nytt Tanum sogn og prestegjeld, bestående av Tanum kapelldistrikt og et nytt Helgerud sogn og prestegjeld bestående av Evje/Helgerud/Dønski-områdene,[2] gjeldende fra 1. januar 1976.

Menigheter

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[3]

Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[4]

Kilder

  1. ^ Prostier, proster og saksbehandlere, Oslo bispedømme, kirken.no
  2. ^ Forskrift om deling av Vestre Bærum prestegjeld, lovdata.no
  3. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023. 
  4. ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no