Sverre Wilberg
I dag har vi gleden av å presentere en ny artikkel om Sverre Wilberg, et tema som har vekket interesse hos mange i den senere tid. Sverre Wilberg er et tema som har vært gjenstand for debatt og diskusjon på ulike områder, fra den akademiske verden til den populære sfæren. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Sverre Wilberg, med sikte på å gi et omfattende og fullstendig syn på dette emnet. Fra historien og utviklingen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi ta for oss ulike aspekter som vil tillate oss å bedre forstå viktigheten og relevansen som Sverre Wilberg har i dag. Vi håper at denne artikkelen er interessant for deg og at den hjelper deg med å utvide kunnskapen din om Sverre Wilberg.
| Sverre Wilberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. des. 1929[1] Fredrikstad | ||
| Død | 19. juli 1996[1] (66 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, filmskuespiller | ||
| Utdannet ved | Royal Academy of Dramatic Art (1953–1955) (studieretning: skuespillerkunst)[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
| IMDb | IMDb | ||
Sverre Wilberg (1929–1996) var en norsk skuespiller. Han var en stor del av sin karriere ansatt ved Det Norske Teatret.[3]
Teater
Wilberg ble utdannet ved det kongelige akademiet for drama Royal Academy of Dramatic Art i London mellom 1953 og 1955, og var ansatt ved Trøndelag Teater fra 1955 til 1958. Deretter hadde han oppgaver ved Folketeatret, Chat Noir, Oslo Nye Teater og Fjernsynsteatret. Fra 1971 var han ved Det Norske Teatret, der han spilte i en rekke komedier som blant annet Pære i En midtsommernattsdrøm og som Amor i Geir Sveaas' oppsetning av Holbergs Ulysses von Itachia. Han har også spilt i realistiske stykker som blant annet direktøren i Stiftelsen av Antonio Buero Vallejo, flere Brecht-skikkelser, samt klassikeroppgaver som Kreon i Evripides' Medea. På 1980-tallet gjorde han seg bemerket i som Gud i Goethes Faust og som Claudius i Hamlet.
Wilberg virket 42 år i norsk teaterliv, og de siste 25 årene var han knyttet til Det Norske Teatret hvor han spilte mer enn 100 forskjellige roller.
Film og TV
Wilberg filmdebuterte i 1959 i 5 loddrett, og har ved siden av rollen som Hermansen i 12 Olsenbanden-filmer, spilt i Smuglere (1968), Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe (1970) og Kamilla og tyven (1988). Han hadde sin siste filmrolle i Markus og Diana fra 1996. På TV har han blant annet vært å se i et par gjesteroller i komiserien Mot i brøstet. Han var også med i episoden Vinterferie av komiserien Fleksnes fataliteter. Episoden har imidlertid aldri blitt vist på TV, men er tilgjengelig på DVD. Mot i brøstet episoden I Søteste Laget som Sverre Wilberg spilte doktor i, har senere blitt dedisert til ham.
Filmografi (film og TV)
Andre roller
Han har også hatt roller i NRK radioteateret i God aften, mitt navn er Cox: Den lille heksen, Jokeren som slakteren og i Dickie Dick Dickens (hørespill 3) som Mr. Miller.
Referanser
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Sverre Wilberg, (24.desember 1929 - 19.juli 1996).», besøkt 22. august 2021
- ^ RADA Student & graduate profiles, www.rada.ac.uk
- ^ GRINDAKER, SIW (20. juli 1996). «Sverre Wilberg er død». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 24. desember 2024.
Eksterne lenker
- (en) Sverre Wilberg på Internet Movie Database
- (no) Sverre Wilberg hos Sceneweb
- (sv) Sverre Wilberg i Svensk Filmdatabas
- (da) Sverre Wilberg på Filmdatabasen
- (da) Sverre Wilberg på danskefilm.dk
- (da) Sverre Wilberg på danskfilmogtv.dk
- (en) Sverre Wilberg hos The Movie Database