I denne artikkelen vil vi ta opp temaet 5 loddrett fra ulike perspektiver og synspunkter. Vi vil analysere dens betydning, innvirkning og relevans i dag, så vel som dens utvikling over tid. Vi vil undersøke de ulike meningene og standpunktene i saken, med sikte på å tilby en helhetlig og fullstendig visjon av 5 loddrett. For å gjøre dette, vil vi stole på data, forskning og vitnesbyrd som lar oss utdype vår kunnskap og forståelse av dette emnet. Med en kritisk og reflektert tilnærming skal vi utforske implikasjoner og konsekvenser av 5 loddrett i samfunnet, kulturen og verden generelt.
5 loddrett | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Lengde | 91 min. | ||
Bak kamera | |||
Regi | Nils-Reinhardt Christensen | ||
Produsent | Jack Hald | ||
Manusforfatter | Nils-Reinhardt Christensen og Henki Kolstad | ||
Musikk | Egil Monn-Iversen | ||
Sjeffotograf | Sverre Bergli, med Frank Menskau (lys) og Arne Holm (lyd) | ||
Prod.selskap | Concord Film A/S | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb · Norsk Filmografi |
5 loddrett er en norsk filmkomedie fra 1959 med regi og manus av Nils-Reinhardt Christensen etter en idé av Lillebil Kjellén.
Filmen ble innspilt i filmstudioene på Jar.[1]
Knut Jespersen (spilt av Henki Kolstad) er sjef for et plateselskap. Han vil være herre på by'n, og en kveld møter han den forføreriske nattklubbsangerinnen Anita Daae (Ingerid Vardund). Kona Randi (Nanna Stenersen) søker råd hos arkitekten Hans Falkenberg (Knut M. Hansson), og for å vinne mannen tilbake bestemmer hun seg for å forandre seg.
I scenen der Anita Daae møter Knut Jespersen for første gang bar Ingerid Vardund et kostyme laget av den norske motedesigneren William Jensen. Sverre Wilberg fikk sin debut på filmlerretet i denne filmen. Rollene som de to eldste barna i Jespersen-familien ble spilt av Trulte Heide Steen og Jon Heggedal, som begge var teaterskoleelever da filmen ble spilt inn.
Etter premieren på Saga kino fikk filmen terningkast fire av en av anmelderne.[2] I vurderingen fant anmelderen temaet (hustru over oppvaskbaljen og ungestrevet) litt avleggs: «...Det er vel ellers et problem som kommer til å forsvinne med neste generasjon når for alvor våre styrendes velferdspolitikk har drevet samtlige ektehustruer ut i arbeidslivet.» Da filmen ble sendt på NRK fjernsyn i 1974 trakk man paralleller til filmen Støv på hjernen, som også var fra 1959.[3]