I dagens verden er Svanholmen (Drottningholm) et tema med stor relevans og fortsetter å generere konstant debatt blant eksperter og personer som er interessert i temaet. I mange år har Svanholmen (Drottningholm) fanget oppmerksomheten til samfunnet generelt, enten det er på grunn av dets innvirkning på dagliglivet, dets betydning i historien eller dets relevans i dagens miljø. Opp gjennom årene har Svanholmen (Drottningholm) vært gjenstand for en rekke studier og analyser som har gitt overraskende resultater og uventede konklusjoner. I denne artikkelen vil vi grundig utforske temaet Svanholmen (Drottningholm) og undersøke dets innflytelse på ulike aspekter av dagens samfunn.
Svanholmen er en øy i den engelske parken på Drottningholms slott på Lovön i Ekerö kommune. Svanholmen ligger like øst for Monumentholmen og er bebygd med et kinainspirert svanehus bygd i 1846-47 etter tegninger av Gustaf Brandelz.[1] Bygningen var vinteroppholdssted for slottsparkens vingeklipte knoppsvaner.
I mange slottsparker i Europa ble det på 1700- og 1800-tallet bygd innhegninger og paviljonger for eksotiske dyr. Anleggene ble kalt menagerier. I slottsparken ved Drottningholm fantes blant annet fuglepaviljongen (en så kalt voliére) ved Kina slott og svanehuset på Svanholmen. Det ligner en kinesisk pagode og fungerte som vinteroppholdssted for parkens knoppsvaner. Huset inneholdt opprinnelig et basseng i midten og kakebitformede innhegninger rundt for svanene. Oppe under taket fantes et høyloft. På vinterstid ble huset varmet opp med en kakkelovn. Slik bodde slottsparkens svaner om vinteren fram til 1960-tallet.
I årene 2001-2004 ble det gjennomført en restaurering av bygningen, hvor også fasadenes dekorasjonsmaling ble tilbakeført. Bygningen er et statlig byggnadsminne og inngår i verdensarven Drottningholm. Sommerstid er det beitedyr der, av den grunn er holmen tilgjengelig for allmennheten bare vinterstid.
Svanehuset vinteren 2012.