I dag er Drottningholms slottskyrka et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Drottningholms slottskyrka spilt en viktig rolle i menneskers liv. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige aspektene og perspektivene knyttet til Drottningholms slottskyrka, og analysere effektene på ulike områder. Fra dens innflytelse på populærkulturen til dens relevans i fortid, nåtid og fremtidig historie, vil vi dykke ned i en detaljert analyse av Drottningholms slottskyrka og dens rolle i dagens verden. Med et kritisk og reflektert blikk vil vi undersøke de ulike implikasjonene og konsekvensene av Drottningholms slottskyrka, og prøve å bedre forstå dens innvirkning på dagens samfunn og i fremtiden.
Drottningholms slottskyrka | |||
---|---|---|---|
![]() Slottskyrkan og slottet sett fra Teaterplanen. | |||
Eier | Hovförvaltningen | ||
Område | Ekerö kommune | ||
Plassering | Drottningholm | ||
Bispedømme | Stockholms stift | ||
Sogn | Lovö församling | ||
Byggeår | 1696-1730 | ||
Arkitektur | |||
Arkitekt | Nicodemus Tessin d.e. Nicodemus Tessin d.y. | ||
Kirkerommet | |||
Plasser | 120 | ||
Beliggenhet | |||
![]() Drottningholms slottskyrka 59°19′20″N 17°53′11″Ø |
Drottningholms slottskyrka er en del av Drottningholms slott, på Lovön, Stockholms län. Slottskirken ble skapt på dronning Hedvig Eleonoras tid og tilhører den kongelige hofforvaltningen. Kirken anvendes av Lovö menighet og gudstjeneste holdes siste søndagen hver måned.
Bygningsarbeidene på kirken, som utgjør det nordre tårnet på Drottningholms slott ble påbegynt i 1696. De opprinnelige tegningene hadde blitt utført av Nicodemus Tessin d.e. og hans sønn Nicodemus Tessin d.y. fullførte farens verk. Bygningen er helt rund med tre svakt utstikkende midtpartier og dekkes av en kobberkledd takkuppel med vindu og en lanternin. Fra kirkerommet leder en inngang i sør direkte til slottet. Hovedinngangen ligger på vestsiden, mot hagen.
Kirkebygningen sto klar i 1728. Året etter startet innredningsarbeidene, et arbeid som ble ledet av Carl Hårleman. I 1730 ble kirken innviet. En ombygging ble gjennomført i 1740 og i mai 1746 ble kirken gjeninnviet. Da hadde prinsesse Louise Ulrike av Preussen allerede fått Drottningholms slott som bryllupsgave da hun giftet seg med den svenske tronfølgeren Adolf Fredrik.[1]
Alteret står i nordenden, midt imot kongebenken. Den åpne benkeinnredningen med midtgangen i øst-vestlig retning ble satt inn i 1910-1912. I kirken finnes et Cahmanorgel med 6 stemmer fra 1730. Prekestolens klede er brodert av Gustaf V. Altertavlen ble skapt av hoffmaleren G.E. Schröder.