Långa raden

I dagens artikkel skal vi snakke om Långa raden, et tema som har skapt stor interesse i nyere tid. Långa raden er et tema som reiser debatt og kontrovers, siden det har flere perspektiver og motstridende meninger. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Långa raden, analysere dets innvirkning på samfunnet, dets utvikling over tid og dets relevans i den nåværende konteksten. I tillegg vil vi fordype oss i mulige implikasjoner av Långa raden og de ulike standpunktene som finnes i saken. Les videre for å finne ut alt du trenger å vite om Långa raden!

Långa raden
Långa raden på Drottningholmsmalmen med sine opprinnelige allétrær, utsikt mot øst.
Basisdata
LandSverige
KommuneEkerö kommune
Kart
Långa raden
59°19′28″N 17°53′15″Ø
Långa raden på Commons

Långa raden ligger i Drottningholmsmalmen på Lovön i Ekerö kommune. Långa raden strekker seg i øst-vestlig retning parallelt og nord for Ekerövägen. Dens bygninger ble anlagt på 1780-tallet på initiativ av Gustav III. Långa raden med Kavaljershuset, Apotekshuset, Kanslihuset og Inspektorsbostaden tilhører den svenske staten og er siden 1935 bygningsminner som forvaltes av Statens fastighetsverk. De inngår siden 1991 også i verdensarven Drottningholm.[1]

Historikk

På 1700-tallet var bebyggelsen på Drottningholmsmalmen uregulert og ble i starten bebodd av de håndverkere og andre som bygde slottet og dets omgivelser og senere av de som behøvdes for vedlikehold av slottet og hoffets behov for tjenester.[2]

Rutenettplan fra 1783.

I 1782 fikk området byprivilegier av Gustav III, som ville oppmuntre næringsdrivende til å etablere seg på stedet. I forbindelse med at Drottningholmsmalmen fikk byrettigheter ble det i 1783 opprettet en byplan av rutenettype som dog aldri ble fullført.[3] Kun Långa raden og Dragonvägen i øst-vestlig retning samt Malmbacken og Kvarnbacken i nord-sørlig retning følger i dag rutenettmønsteret.

Gustav III fikk oppført Långa raden, blant annet for slottets administrasjon, vertshus samt andre bygninger siden det var behov for å forberede plass for overnatting for slottets gjester og for deres forpleining. Långa raden kom til i forbindelse med den nye landevegen (Drottningholmsvägen), som ble anlagt til Drottningholm på 1780-tallet. Veien krevde en ny verdig utsikt over slottsområdets nordlige del.

En lang rekke høye bygninger ble utformet som en skjermvegg mellom veien og den enklere bebyggelsen på Drottningholmsmalmen. Helt fram til 1891 gikk veien foran Långa radens bygninger, siden ble veien flyttet ti meter sørover. I dag finnes fremdeles den gamle veistrekningen med sine allétrær langs Långa raden.

Bygninger i utvalg

  • Kavaljershuset (Långa raden 3): Opprinnelig var planløsningen et sentralt korridorsystem med rom med sovealkover innenfor. Her bodde det kongelige hoffets kavaljerer. På Drottningholm har det funnets postkontor fra 1778 til 2000 og det meste av tiden lå det i Kavaljershuset.[4]
  • Apotekshuset (Långa raden 4): Bygningen stammer fra 1790-tallet og inneholdt foruten apotek også legemottak og boliger for apotekeren, lege og jordmor. Omkring 1880 ble apotekrommene ominnredet og innredningen ble donert til Nordiska museet. Den opprinnelige apotekinnredningen, som er Sveriges eldste bevarte, kan nå sees i Apoteket Kronan på Skansen.[5]
  • Kanslihuset (Långa raden 5): Huset ble bygd i 1787 som kontor og boliger for landshøvdingen og hans tjenestemenn for det da nyopprettede Drottningholm og Svartsjö län. I første etasje lå kontorer og den store kansellisalen, i overetasjen fantes boligrom.[6]
  • Inspektorsbostaden (Långa raden 6): Huset ble sannsynligvis oppført mellom 1785 og 1787 som bolig for slottsgartnermesteren Johan Daniel Happée, som var virksom på Drottningholm 1770-1815. I 1817 ble det utarbeidet et forslag om bygge på huset en etasje, tegnet av arkitekt Gustaf af Sillén.[7]

Bilder

  • Kavaljershuset
    Kavaljershuset
  • Apotekshuset
    Apotekshuset
  • Kanslihuset
    Kanslihuset
  • Inspektorsbostaden
    Inspektorsbostaden

Referanser

  1. ^ Informasjonstavlor på respektive bygninger
  2. ^ Sundström 2006, s. 8.
  3. ^ Sundström 2006, s. 11.
  4. ^ SFV om Kavalerhuset Arkivert 22. desember 2014 hos Wayback Machine.
  5. ^ SFV om Apotekhuset Arkivert 22. desember 2014 hos Wayback Machine.
  6. ^ SFV om Kansellihuset Arkivert 22. desember 2014 hos Wayback Machine.
  7. ^ SFV om Inspektorsbostaden Arkivert 29. juli 2014 hos Wayback Machine.

Litteratur


Autoritetsdata