Superligaen (Kina)

I denne artikkelen skal vi utforske og fordype oss i emnet Superligaen (Kina), og undersøke dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Superligaen (Kina) har vært gjenstand for interesse og debatt de siste årene, og dens relevans fortsetter å vokse i dagens verden. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke både de positive og negative aspektene ved Superligaen (Kina), dens innflytelse i ulike sammenhenger, og hvordan den former og driver endringer i miljøet vårt. Med et kritisk og objektivt blikk søker vi å belyse denne problemstillingen som påvirker hverdagen vår så mye.

Superligaen (Kina)
Land Kinas flagg Kina
Region AFC
Grunnlagt 2004
Antall klubber 18
Flest titler Guangzhou Evergrande (8)
Siste vinner Shanghai Port (2023)
Superligaen 2025

Kinesisk superliga (2004–) har siden 2004 vært øverste divisjon for fotball i Kina. Den drives av Kinas fotballforbund.

Kinas toppfotball ble en proffliga i 1994 og ligaen het Jia A frem til 2004. Superligaen ble etablert med mål om ytterligere profesjonalisering, blant annet for å unngå kampfiksing.

Ligaen har siden 2009 bestått av 16 lag som møtes to innebyrdes ganger. Ligaen spilles fra mars til november. De tre øverste får delta i AFC Champions League (asiatisk mesterliga). De to nederste rykker ned til Liga 1.

Siden 2009 har flere kjente utenlandske spillere blitt hentet til kinesisk superliga.[1] Bodøværingen Tom Kåre Staurvik (34) var i 2003 noen måneder i suksessklubben Shanghai Shenhua,[2] det året de vant med kampfising, i likhet med Didier Drogba og Nicolas Anelka i 2012. Brasilianske Alex Teixeira gikk til Jiangsu Suning for 1/2 milliard i 2016.[3] Norske Ola Kamara og Ole Kristian Selnæs gikk til Shenzhen FC i 2019.

Flere utenlandske trenere har hatt opphold i kinesiske klubber, inkludert Fabio Cannavaro og Sven-Göran Eriksson.

Tilskuertallet har i snitt økt fra rundt 11 000 i 2004 til 23 985 i 2018.[4]

UEFA-ranking (2022)

UEFA-rangering foran 2023/24-sesongen.[5]

# Liga Poeng
5 Irans flagg Persian Gulf Pro League 72,018
6 De forente arabiske emiraters flagg UAE Pro League 64,129
7 Kinas flagg Superligaen 57,630
8 Thailands flagg Thai League 1 49,470
9 Usbekistans flagg Usbekistan Superligasi 45,006

Lagene (2023)

Lagene var kjent med bedriftssponsornavn fram til 2020; et dekret fra det kinesiske fotballforbundet om å fjerne alle sponsornavn ble innført fra 2021.[6]

Lag By Arena Kapasitet
Beijing Guoan Beijing Rizhao International Football Center 12 000
Cangzhou Mighty Lions Cangzhou Cangzhou Stadium 61 400
Changchun Yatai Changchun Changchun Stadium 38 500
Chengdu Rongcheng Chengdu Shuangliu Sports Center 26 000
Dalian Pro Dalian Dalian Sports Centre Stadium 60 832
Henan Songshan Longmen Zhengzhou Zhengzhou Hanghai Stadium 29 860
Meizhou Hakka Wuhua Huitang Stadium 27 000
Nantong Zhiyun Rugao Rugao Olympic Sports Center 14 603
Qingdao Hainiu Qingdao Qingdao Youth Football Stadium 52 800
Shandong Taishan Jinan Jinan Olympic Sports Center Stadium 56 808
Shanghai Shenhua Shanghai Jinzhou Stadium 30 776
Shanghai Port Shanghai Dailan Sports Center Stadium 60 832
Shenzhen FC Shenzhen Shenzhen Universiade Sports Centre 60 300
Tianjin Jinmen Tiger Tianjin TEDA Football Stadium 37 500
Wuhan Three Towns Wuhan Wuhan Sports Center 56 201
Zhejiang Hangzhou Huzhou Olympic Sports Center 40 000


Kartposisjon over lag i Superligaen 2023.

Vinnere 1951–2003

Vinnere


Referanser

  1. ^ Ali Iqbal Tahir, Rike kinesere med store ambisjoner for kinesisk fotball i NRK den 5. februar 2016.
  2. ^ «Staurvik - god men egenrådig». Aftenbladet. Arkivert fra originalen 19. oktober 2016. Besøkt 19. oktober 2016. 
  3. ^ «Teixeira solgt til kinesisk klubb for 500 millioner kr». TV 2. Besøkt 19. oktober 2016. 
  4. ^ China » Super League 2018 » Attendance » overall fra worldfootball.net, sist sett på den 26. juni 2019.
  5. ^ https://www.the-afc.com/en/more/afc_ranking.html
  6. ^ «Renaming rules spell dilemma for Super League teams». China Daily. 7. desember 2020. Besøkt 29. desember 2020.