Sturmbannführer

I dag er Sturmbannführer et høyaktuelt emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Sturmbannführer blitt et konstant diskusjonspunkt i alt fra politikk til popkultur. Denne artikkelen vil forsøke å analysere i dybden virkningen av Sturmbannführer på dagens samfunn, utforske dets forskjellige fasetter og hvordan det har kommet til å påvirke livene våre på måter vi kanskje ikke engang har vurdert før. Gjennom vitnesbyrd, studier og ekspertuttalelser er det ment å belyse dette temaet og tilby leserne en komplett og oppdatert visjon av Sturmbannführer.

Distinksjoner

Sturmbannführer («Stormenhetsfører») var en paramilitær grad som ble brukt i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA). Graden hadde sitt opphav i de tyske støttroppene som ble brukt i første verdenskrig, hvor bataljonskommandanten noen ganger hadde den ekstraordinære tittelen Sturmbannführer.

I SA ble tittelen innført i 1921, og i 1928 ble den formelt til en grad. Den var en av de tidligste grader som ble innført i SS. Insigniene bestod av fire sølvknapper sentrert på skulderklaffen.

Graden var først rangert under Standartenführer, men i 1932 ble den nye graden Obersturmbannführer innført. I Waffen-SS ble graden regnet for tilsvare major i hæren (orlogskaptein i marinen).[1]

Blant nordmenn som hadde denne graden under andre verdenskrig var Jonas Lie, Frode Halle, Finn Gunnar Finson, Jørgen Bakke, Felix Hartmann, Felix Andersen, Arthur Qvist og Egil Reidar Hoel.

Referanser

  1. ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. 1995. s. 393. ISBN 8202141389. 

Eksterne lenker

,
Lavere grad:
 Hauptsturmführer 
Grad i SS og SA
Sturmbannführer
Høyere grad:
 Obersturmbannführer 
Autoritetsdata