På Standartenführer-dagen står vi overfor et svært viktig tema som fortjener å bli tatt opp og diskutert i detalj. Påvirkningen som Standartenführer har hatt på livene våre er ubestridelig og relevansen er udiskutabel. Opp gjennom historien har Standartenführer vært gjenstand for en rekke studier, debatter og refleksjoner, noe som viser dens betydning i ulike områder og sammenhenger. I denne artikkelen vil vi fordype oss i verden av Standartenführer, utforske dens mange fasetter og analysere dens innflytelse på vårt nåværende samfunn. For å tilby et fullstendig og objektivt syn, vil vi undersøke ulike synspunkter og argumenter, for å berike vår forståelse av Standartenführer og dens implikasjoner.
Standartenführer var en paramilitær grad som ble brukt både i Sturmabteilung (SA) og Schutzstaffel (SS). Den ble innført som en tittel i 1925, og ble en grad i 1928. Den ble gitt til kommandanter for avdelinger kalt Standarten, med 300–500 mann.
I 1929 ble den delt i to grader, Standartenführer (I) og Standartenführer (II). Dette systemet ble oppgitt allerede i 1930 da både SA og SS utvidet gradssystemene.[trenger referanse]
Da NSDAP kom til makten i 1933 var Standartenführer den høyeste feltoffisersgrad, og tilsvarte oberst i Wehrmacht (Kapitän zur See i marinen).[1]
Insigniene bestod av et enkelt eikeløv på begge jakkeslag. Dette var en av de første grader for insignier på begge jakkeslag ble innført, til fordel for insignier på et jakkeslag og enhetsmerke på det andre. En Standartenführer i Waffen-SS bar også skuldermerker som oberster i Wehrmacht.