Felix Andersen
I dag har Felix Andersen blitt et tema av allmenn interesse som dekker et bredt spekter av aspekter og dets implikasjoner har oppnådd en betydelig innvirkning på samfunnet. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens relevans innen vitenskap og teknologi, har Felix Andersen skapt konstant debatt og har vekket interessen til mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Felix Andersen og analysere dens betydning i ulike sammenhenger, og gi en omfattende oversikt som lar leserne forstå dens relevans og mulige konsekvenser i dagens verden.
| Felix Andersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. mars 1896[1] Christiania | ||
| Død | 6. des. 1972[2] (76 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, brannkonstabel, forretningsdrivende | ||
| Utdannet ved | Krigsskolen (1918–1921) | ||
| Far | Ingmar Fridtjov Andersen | ||
| Parti | Nasjonal Samling (1940–1945) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Felix Frithjof Rudolf von Oefele Andersen (1896–1972) var en norsk offiser, hirdregimentfører, frontkjemper og brannsjef i Aker under den tyske okkupasjonen. Hans var også medlem av Politiets alminnelige særdomstol. Før krigen var han tekstilagent.
Felix Andersen ble født i Kristiania som sønn av oberstløytnant Fritdjov Andersen (f. 1860) og Clothilde (f. 1868).[3] Hans mor var av tysk adelig slekt.
Han ble medlem av Nasjonal Samling den 1. juli 1940.[4] Han tjenestegjorde i Waffen-SS på Østfronten og ble etterhvert forfremmet til Sturmbannführer. Etter tjenestetidens slutt ble brannsjef i Aker og hirdregimentsfører. Han var også meddommer i Politiets alminnelige særdomstol som den 22. mai 1944 dømte den norske motstandsmannen Olaf Hansen Moen fra Lisleherad ved Notodden til døden. Moen ble dømt til døden for å ha advart tre norske ungdommer mot å møte opp til tjeneste i okkupasjonsmaktens Arbeidstjeneste (AT). Han ble henrettet ved skyting samme dag.
Under landssvikoppgjøret i 1948 ble Andersen dømt for medvirking i drap. Han ble dømt til 12 års tvangsarbeid, rettighetstap, samt tap av stilling i Hæren. Han ble i lagmannsretten dømt til livstid (aktor la ned påstand om dødsstraff),[5] men etter en anke til Høyesterett ble straffen redusert til 12 år.[6] Han ble løslatt fra Akershus Landsfengsel allerede 22. mai 1950.
Referanser
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, besøkt 23. januar 2024
- ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 8. desember 1972
- ^ «Histreg - Personside». www.histreg.no. Besøkt 7. mai 2021.
- ^ Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Statspolitiet s. 947
- ^ «Nordlands Framtid 1946.12.13». Norge;Nordland;;Bodø;;;;. s. 1.
- ^ «Oppland Arbeiderblad 1948.06.02». Norge;Innlandet;;Gjøvik;;;;. s. 1.
Litteratur
- Eirik Veum: Statspolitiet 1941-1945 s. 275-277, Kagge forlag, 2012. ISBN 978-82-489-1299-6