Steven Pinker

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Steven Pinker og alt dette temaet har å tilby. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dag, er Steven Pinker et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de ulike aspektene knyttet til Steven Pinker, og gi våre lesere en komplett og berikende visjon. Enten gjennom sin innflytelse på historien, dens betydning i populærkulturen eller dens relevans i hverdagen, har Steven Pinker blitt et uunngåelig diskusjonstema, og i denne artikkelen skal vi fordype oss i kompleksiteten og betydningen.

Steven Pinker
Født18. sep. 1954[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Montréal (Canada)[5][6][7]
BeskjeftigelsePsykolog, lingvist, antropolog, filosof, universitetslærer, sakprosaforfatter, evolutionary psychologist, experimental psychologist Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[8][7]
Utdannet vedWagar High School
Dawson College (–1973) (akademisk grad: Diploma of College Studies)
McGill University (–1976) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: psykologi)[5][7]
Harvard University (–1979) (akademisk grad: ph.d., studieretning: eksperimentalpsykologi)[5][7][9]
Doktorgrads-
veileder		Stephen Kosslyn
EktefelleNancy Etcoff (1980–1992)[10]
Ilavenil Subbiah (1995–2006)[11][10]
Rebecca Goldstein (2007–)[10]
SøskenSusan Pinker[7]
NasjonalitetUSA
Canada
Medlem avAmerican Psychological Association
American Academy of Arts and Sciences
National Academy of Sciences[12]
intellektuelle mørke nettet[13]
Utmerkelser
14 oppføringer
APA Distinguished Scientific Award for an Early Career Contribution to Psychology (1984)[14]
Boyd McCandless Award (1986)[15]
Troland Research Awards (1993)[16]
Emperor Has No Clothes Award (2004)
Walter P. Kistler Book Award (2005)
Årets humanist (2006)
Richard Dawkins Award (2013)[17]
William James Fellow Award (2016)[18]
Emperor Has No Clothes Award (2017)
Carl Sagan Award for Public Understanding of Science (2018)[19]
CSS Fellow
Fellow of the Committee for Skeptical Inquiry
Kistler Prize
Æresdoktor ved Universitetet i Tromsø
ArbeidsstedMassachusetts Institute of Technology (1979–2003)[7][20]
Stanford University (1981–1982)[7]
University of California, Santa Barbara (1995–1996)[7]
Harvard University (2003–)[7][20]
FagfeltEksperimentalpsykologi, evolusjonspsykologi, lingvistikk[21]
Doktorgrads-
studenter
9 oppføringer
Jess Gropen (–1989)[22]
Kyle Cave (–1989)
Michael J. Tarr (–1989)
Karin J. Stromswold (–1990)[22]
Gary Marcus (–1993)
Michael T. Ullman (–1993)[22]
Ann Senghas (–1995)[22]
Jennifer B. Ganger (–1998)[22]
Jaemin Rhee (–2001)[22]
Kjent for
8 oppføringer
The Language Instinct[5][23]
How the Mind Works[5][23]
The Blank Slate[24]
The Better Angels of Our Nature[24]
Enlightenment Now[5]
Words and Rules[24]
The Sense of Style[24]
The Stuff of Thought[24]
Steven Pinker på Commons

Steven Arthur Pinker (født 18. september 1954 i Montréal) er en canadisk-amerikansk[25] evolusjonær psykolog. Pinker er professor i psykologi ved Harvard University, og forfatter av flere bestselgende populærvitenskapelige bøker, især om språkutvikling. Han omtales ofte som en «av verdens mest prominente intellektuelle i dag».[26]

Bakgrunn og virke

Steven Pinker vokste opp i et engelsktalende, jødisk miljø i Montreal i Canada. Han tok i 1976 sin bachelorgrad i psykologi ved McGill University i Montreal og doktorgrad ved Harvard University i 1979. Frem til 2003 var han ansatt ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), før han returnerte til Harvard der han jobber i dag.

Pinker har tatt til orde for at menneskers evne til språk er et instinkt som er skapt av evolusjonen, dette til forskjell fra teoriene til lingvisten Noam Chomsky som hevder at språket bare er biprodukt av evolusjonen. Pinker vektlegger i en rekke bøker mennesket som biologisk vesen, og språk og menneskelig bevissthet som utslag av biologisk tilpasning.[27]

I 2002 utga Pinker boka The Blank Slate: The Modern Denial of Human Nature hvor han tar et oppgjør med det han oppfatter er ledende moderne forskningsteoriers tendens til å nedtone hvilken innflytelse den medfødte menneskelige natur har på menneskelige handlinger. Han mener biologi tillegges for liten vekt både når det gjelder å forklare alminnelige menneskelige fenomener og når det gjelder å forklare forskjeller mellom mennesker på individnivå og i noen tilfeller på gruppenivå, slik som for eksempel kjønnsforskjeller. Han trekker frem forskning som viser at eneggede tvillinger som vokser opp i forskjellige hjem og miljøer er atskillig mer like hverandre enn ikke-biologiske søsken som vokser opp i samme familie.[28][29]

I 2011 utga Pinker en bok om voldens historie (The Better Angels of Our Nature), hvor han argumenterer for at det relative voldsnivået har gått stadig nedover, det utøves nå mindre vold i alle kategorier og i nesten alle samfunn[30] Han mener mennesker ofte overvurderer voldsnivået i det 20. århundre sammenliknet med tidligere tider og snakker om en «humanitær revolusjon» drevet frem av demokrati, handel og opplysning. Pinker karakteriserer seg selv som utviklingsoptimist og mener «verden har aldri vært et bedre sted.»[27] Han karakteriserer tiden etter 1950 som «den lange freden», med et visst unntak i en midlertidig oppblomstring av vold i Vesten i 1960-årene.

Pinkers forskning var inspirasjonskilde til den populærvitenskapelige TV-serien Hjernevask som ble sendt på NRK i 2010. I Norge har særlig forskerne Nils Christian Stenseth og Vibeke Ottesen vært inspirert av hans teorier.[27]

Bøker

På norsk

På engelsk

  • Language Learnability and Language Development (1984)
  • Visual Cognition (1985)
  • Connections and Symbols (1988)
  • Learnability and Cognition: The Acquisition of Argument Structure (1989)
  • Lexical and Conceptual Semantics (1992)
  • The Language Instinct (1994)
  • How the Mind Works (1997)
  • Words and Rules: The Ingredients of Language (1999)
  • The Blank Slate: The Modern Denial of Human Nature (2002)
  • The Best American Science and Nature Writing (editor and introduction author, 2004)
  • The Stuff of Thought: Language as a Window into Human Nature (2007)
  • The Better Angels of Our Nature: Why Violence Has Declined (2011)
  • Enlightenment Now: The Case for Reason, Science, Humanism, and Progress (2018)

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Steven-Pinker
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028847
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Steven_Pinker
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pinker-steven
  5. ^ a b c d e f Encyclopædia Britannica Online, www.britannica.com, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Steven-Pinker
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  7. ^ a b c d e f g h i stevenpinker.com
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mars 2015
  9. ^ ProQuest document ID 302916448
  10. ^ a b c www.imdb.com
  11. ^ www.dicytrends.com
  12. ^ Notable Names Database
  13. ^ «Opinion | Meet the Renegades of the Intellectual Dark Web - The New York Times», besøkt 11. mai 2023
  14. ^ www.apa.org
  15. ^ www.apadivisions.org
  16. ^ www.nasonline.org
  17. ^ www.richarddawkins.net
  18. ^ www.psychologicalscience.org
  19. ^ www.sciencepresidents.org
  20. ^ a b www.edge.org
  21. ^ https://www.britannica.com/biography/Steven-Pinker; Encyclopædia Britannica Online; Encyclopædia Britannica Online-ID: biography/Steven-Pinker.
  22. ^ a b c d e f Mathematics Genealogy Project
  23. ^ a b www.theguardian.com
  24. ^ a b c d e Encyclopædia Britannica Online, www.britannica.com, Encyclopædia Britannica Online-ID facts/Steven-Pinker
  25. ^ Pinker har dobbelt statsborgerskap til USA og Canada Pinkers CV Arkivert 14. april 2012 hos Wayback Machine.
  26. ^ Universitetet i Tromsø Professor Steven Pinker ble utnevnt til æresdoktor ved UiT[død lenke] 28. mars 2008
  27. ^ a b c «Verden har aldri vært et bedre sted», Aftenposten, 15. mars 1012, side 8.
  28. ^ Colin McGinn: All in Our Heads Arkivert 23. april 2012 hos Wayback Machine. Washington Post, 13. oktober20002
  29. ^ The Blank Slate, hjemmeside Arkivert 20. mai 2012 hos Wayback Machine.
  30. ^ Alt var verre før – Morgenbladet 15. mars 2012.

Eksterne lenker