BIBSYS
I dagens verden har BIBSYS utløst mye interesse og debatt blant både eksperter og fans. Siden fremveksten har BIBSYS fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden, vekket nysgjerrighet og skapt lidenskapelige diskusjoner. Ettersom BIBSYS fortsetter å få fremtreden i det offentlige rom, er det avgjørende å nøye undersøke dens innvirkning på samfunn, kultur og hverdagsliv. Denne artikkelen vil utforske i detalj de mange aspektene ved BIBSYS, og gi et omfattende og oppdatert syn på dette emnet. Gjennom en grundig og gjennomtenkt analyse er det håp om å belyse de ulike aspektene rundt BIBSYS, og tilby leserne en dypere og mer nyansert forståelse av denne problemstillingen.
 | Utdatert: Denne teksten kan inneholde feil på grunn av informasjon som er utdatert. artikkelen Du kan hjelpe med å oppdatere artikkelen. Artikkelens diskusjonsside kan inneholde mer informasjon. |
BIBSYS en sentral leverandør av produkter og bibliotektjenester primært til institusjoner i universitets- og høyskolesektoren og Nasjonalbiblioteket, samt institusjoner i andre sektorer. Dette utgjør en del av Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning. Produktene og tjenestene BIBSYS leverer er utviklet etter behov og i samarbeid med institusjonene. BIBSYS sørger for tilgang til bibliotekenes ressurser gjennom flere søkemuligheter og låne- og bestillingsfunksjoner.
I 2018 ble BIBSYS fusjonert med CERES – Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier og fikk overført enkelte oppgaver fra Uninett til Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning med hovedkontor i Trondheim.[1]
Organisasjon
BIBSYS startet i 1972 som et samarbeidsprosjekt mellom Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek, Norges tekniske høgskoles bibliotek og Regnesenteret ved NTH. Formålet med prosjektet var å automatisere interne bibliotekrutiner.[trenger referanse]
Siden 1972 har BIBSYS utviklet seg fra å være en leverandør av et biblioteksystem for to bibliotek i Trondheim, til å utvikle og drifte et nasjonalt biblioteksystem for norske fag- og forskningsbibliotek. Målgruppa har også utvidet seg til å omfatte bibliotekenes kunder, ved å gi disse enkel tilgang til bibliotekenes ressurser.[trenger referanse]
I tillegg til BIBSYS Biblioteksystem, består produktporteføljen av BIBSYS Ask, BIBSYS Brage, BIBSYS Galleri. All drift av applikasjoner og databaser blir gjort sentralt hos BIBSYS. BIBSYS Emneportal ble lagt ned 1. januar 2011.
Produkter
Bibsys består av følgende subenheter:
- Biblioteksystem – basert på produktet Alma fra Ex Libris. Biblioteksystemet ivaretar interne rutiner ved et bibliotek. Bibliotekenes samlinger registreres i en felles database, Bibliotekbasen.
- Oria – Felles portal til det samlede materialet som finnes ved de fleste norske fag- og forskningsbibliotek. Den er supplert med elektronisk materiale fra åpne kilder som bøker, elektroniske bøker, tidsskrifter, elektroniske tidsskrifter, dokumenter, artikler, musikk og filmer. Oria gir også tilgang til oversikter over egne lån og bestillinger, og til å fornye lån.
- BIBSYS Brage – BIBSYS Brage er et felles system for elektronisk publisering for en sammenslutning (konsortium) av BIBSYS-deltakere og fungerer som et åpent institusjonelt arkiv.
- BIBSYS Galleri – BIBSYS Galleri er et verktøy for publisering og indeksering av bilder, og brukes blant annet til bildebasen Trondheimsbilder.
- BIBSYSx – BIBSYSx lenker fra eksterne databaser slik at brukerne kan lokalisere og bestille dokumenter fra BIBSYS Bibliotekbase.
Referanser
- ^ Kunnskapsdepartementet (15. juni 2017). «Omorganiserer og flytter arbeidsplasser ut av Oslo». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 15. juni 2017.