Stephan Barratt-Due
I denne artikkelen skal vi ta for oss Stephan Barratt-Due, et tema som har fått aktualitet de siste årene. Siden fremveksten har Stephan Barratt-Due fanget oppmerksomheten til forskjellige publikummere, og skapt debatt og refleksjon rundt implikasjonene. Opp gjennom årene har Stephan Barratt-Due vært gjenstand for forskning og analyser av eksperter på området, som har bidratt til å utvide vår forståelse av dette fenomenet. Ved denne anledningen vil vi fordype oss i analysen av Stephan Barratt-Due fra ulike perspektiver, og utforske dens historiske, sosiokulturelle, politiske og økonomiske dimensjoner. Likeledes er vi interessert i å undersøke hvilken innvirkning Stephan Barratt-Due har hatt på dagens samfunn og hvordan det har formet våre måter å tenke og handle på. Med dette søker vi å tilby en helhetlig visjon av Stephan Barratt-Due som inviterer til refleksjon og dialog rundt dette temaet som er så relevant i dag.
| Stephan Barratt-Due | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. juni 1956 (68 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Musiker | ||
| Utdannet ved | Barratt Due musikkinstitutt | ||
| Ektefelle | Soon-Mi Chung | ||
| Far | Stephan Henrik Barratt-Due | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Norsk kulturråds ærespris (2012) Oslo bys kulturpris (1998) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden[1] Ridder av 1. klasse av Finlands løves orden (2014)[2] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Fiolin | ||
| Nettsted | https://www.barrattdue.no/om-oss/ansatte/stephan-barratt-due/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Stephan Henrik Barratt-Due jr. (født 1. juni 1956 i Oslo) er en norsk fiolinist og musikkpedagog. Han har siden 1985 vært rektor og kunstnerisk leder ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo.
Biografi
Barratt-Due er sønn av Stephan Henrik Barratt-Due sr. og Else Barratt-Due som begge var musikere og virket som musikkpedagoger ved Barratt Due musikkinstitutt. Han vokste opp på Ris og fikk fiolinundervisning av sin far fra han var fem år gammel.[3] I deler av barne- og ungdomsårene var det ikke fiolinen som lokket mest, og det måtte overtalelse til fra foreldrenes side for at han skulle fortsette. Først da han var 16 år gammel bestemte han seg for å satse for fullt på musikken.[4] Han begynte sine musikkstudier ved Norges musikkhøgskole. Senere studerte han ved bl.a. Menuhin-akademiet i Sveits med Alberto Lysy og ved musikkonservatoriet i San Francisco med Camilla Wicks.[5] Spesielt tiden hos Camilla Wicks ser ut til å ha hatt stor betydning for hans musikalske utvikling.[3]
Barratt-Due debuterte i 1981 med to konserter. Den første konserten ble avholdt i Universitetets Aula den 28. september og var viet verker i det mindre formatet som inkluderte fiolinsonater av Beethoven og César Franck akkompagnert av Eva Knardahl (piano) samt verker av Sergej Prokofiev og Paul Hindemith. Den andre konserten, som ble avholdt en uke senere, besto av verker for fiolin og orkester: Tsjajkovskijs fiolinkonsert og Mozarts Sinfonia Concertante for fiolin, bratsj og orkester akkompagnert av et sammensatt orkester dirigert av Alf Årdal og Soon-Mi Chung på bratsj. Begge konsertene fikk strålende omtale i pressen. Aftenpostens anmelder betegnet den første konserten som en «seier for Stephan Barratt-Due jr.»[6] og den andre under rubrikken «Glimrende fiolinspill».[7]
Etter debutkonsertene innledet Barratt-Due en karriere som solist, kammermusiker og orkestermusiker. Han var i en periode konsertmester i Kringkastingsorkesteret, en stilling han delte med sin daværende kone Soon-Mi Chung.[8] Som kammermusiker var han ikke minst kjent for sitt samspill med Soon-Mi Chung, som resulterte i en rekke plateinnspillinger, TV-opptak og konserter.
I 1985, da Barratt-Due var 29 år gammel, døde hans far, og han overtok rollen som rektor og kunstnerisk leder ved Barratt Due musikkinstitutt som tredje generasjon i Barratt-Due-familien. Skolen ble stiftet i 1927 av Stephan Barratt-Dues besteforeldre, fiolinisten Henrik Adam Due og pianisten Mary Barratt Due. Barratt-Due jr. satte raskt sitt preg på den tradisjonsrike institusjonen, blant annet ved å innføre ensemblespill som en integrert del av undervisningstilbudet. Allerede i 1985 startet han derfor Kammerorkesteret som var sammensatt av strykere fra konservatorieavdelingen og som han ledet selv, og Juniororkesteret for skolens yngre stryketalenter som var ledet av Soon-Mi Chung. I tillegg styrket han institusjonens satsning på talentutvikling ytterligere gjennom egne talentutviklingsprogrammer rettet mot spesielt interesserte og talentfulle barn og unge.[9] Som fiolinpedagog har Barratt-Due hatt en sentral rolle i dette arbeidet, og blant hans elever hører en rekke av Norges mest fremgangsrike fiolinister i sin generasjon.
Som orkesterleder har Barratt-Due vært kunstnerisk leder for Kristiansand Symfoniorkester og Kristiansand Kammerorkester fra 1990 til 1996. Han tok også initiativet til dannelsen av Kristiansand Kammermusikkfestival som han også i en periode var kunstnerisk leder for. Fra 1998 har han vært kunstnerisk leder for kammerorkesteret Oslo Camerata, et ensemble bestående av lærere og elever (nåværende og tidligere) ved Barratt Due musikkinstitutt. Oslo Camerata har opptrådt i Norge så vel som i flere europeiske land, i Sør-Amerika og i Asia, og det har opptrådt på TV og gjort kritikerroste innspillinger for bl.a. plateselskapet Naxos.[5]
Stephan Barratt-Due har vært gift (1981–2017) med den sør-koreanske fiolinisten og bratsjisten Soon-Mi Chung,[10] som i likhet med Barratt-Due har hatt en sentral rolle ved Barratt Due musikkinstitutt som musikkpedagog.
Barratt-Due spiller på en fiolin bygget av J. B. Guadagnini i 1751, stilt til rådighet av Dextra Musica.[5]
Tidligere elever
Blant Stephan Barratt-Dues elever hører:
- Vilde Frang
- Henning Kraggerud
- Øyvind Bjorå
- Ragnhild Hemsing
- Eldbjørg Hemsing
- Guro Kleven Hagen
- Aja Humm
- Sonoko Miriam Welde
- Ludvig Gudim
- Mari Silje Samuelsen
- Catharina Chen
- Bård Monsen
- Anders Nilsson
- Marte Krogh
- Annar Follesø
Priser og ordener
- 1998: Oslo bys kulturpris
- 2003: Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden
- 2000: Sigval Bergesen-prisen (Bergesenprisen)
- 2007: Lindemanprisen
- 2010: Anders Jahres kulturpris
- 2012: Norsk kulturråds ærespris[11]
Utvalgt diskografi
Som fiolinist
- 1986: Christian Sinding: Serenade for to fioliner og klaver, op. 92 • Serenade for to fioliner og klaver, op. 56, med Soon-Mi Chung (fiolin) og Eva Knardahl (piano) (Norsk Kulturråds Klassikerserie)
- 1988: Johan Halvorsen: Andante religioso for fiolin og orkester • Bryllupsmarsj, op. 32 nr. 1 for fiolin og orkester • Passacaglia (fritt etter Händel) for fiolin og bratsj, med Bergen filharmoniske orkester, Karsten Andersen (dirigent) og Soon-Mi Chung (bratsj) (Norsk Kulturråds Klassikerserie)
- 1994: Mozart, Nordheim, Hvoslef: DuoDu, med Soon-Mi Chung (Victoria)
- 1997: Gaathaug: Chamber Music, med Tore Dingstad (piano), Kathrine Buvarp (fiolin), Soon-Mi Chung (bratsj) og Bjørn Solum (cello) (Hemera Music)
- 1998: Alf Hurum: Complete works for Violin and Piano, med Øyvind Aase (piano) (Norway Music)
Som dirigent/spillende leder
- 1996: Knut Nystedt: Concerto Arctandriae for String Orchestra, op. 128, med Barratt Due Chamber Orchestra (Hemera Music)
- 1997: Johan Daniel Berlin & Johan Heinrich Berlin: Violin Concerto in A Major • Clarinet Cymphony in D Major • Symphony for Trumpet in D Major, med Marianne Thorsen (fiolin), Jan Christiansen (trompet) og Trondheimsolistene (Vanguard Classics)
- 2003: Veanova, med Barratt Due Juniororkester
- 2006: Grieg: Holberg Suite • Melodies For String Orchestra, med Oslo Camerata (Naxos)
- 2008: Louis Spohr: Concertos for Two Violins, Nos. 1 and 2, med Henning Kraggerud (fiolin), Øyvind Bjorå (fiolin), Oslo Camerata og Barratt Due Chamber Orchestra (Naxos)
- 2012: Grieg: String Quartets, Arranged for String Orchestra • Nordheim: Rendezvous, med Oslo Camerata (Naxos)
- 2017: Marcus Paus: Shostakovich in Memoriam (Version for Cello & Strings), med Ole Eirik Ree (cello) og Oslo Camerata (Sheva Contemporary)
Referanser
- ^ snl.no, besøkt 2. desember 2024
- ^ «Vuonna 2014 ulkomaalaisille annetut kunniamerkit – Utmärkelsetecken förlänade åt utlänningar 2014 - Ritarikunnat», verkets språk finsk, besøkt 2. desember 2024
- ^ a b Evensen, Kai Ove (5. september 1986). «En fiolinspillende edderkopp». Aftenposten. s. 2.
- ^ My, Tone (23. september 1987). «Jubilerende læremester». Aftenposten. s. 8.
- ^ a b c «Stephan Barratt-Due». www.barrattdue.no. Besøkt 21. mai 2018.
- ^ Norheim, Thoralf (29. september 1981). «Seier for Stephan Barratt-Due jr.». Aftenposten. s. 18.
- ^ Norheim, Thoralf (5. oktober 1981). «Glimrende fiolinspill». Aftenposten. s. 7.
- ^ Solheim, Hilde (27. september 1986). «Folk i fokus: Duett døgnet rundt». Aftenposten. s. 26.
- ^ «Unge Talenter». www.barrattdue.no. Besøkt 26. mai 2018.
- ^ «Soon-Mi Chung». Store norske leksikon. 30. desember 2020. Besøkt 26. mars 2021.
- ^ Bjørnstad, Guro Havro (5. desember 2012). «Kulturrådets ærespris til ekteparet Chung og Barrat-Due». VG. Besøkt 21. mai 2018.
Eksterne lenker
- (no) Offisielt nettsted
- (en) Stephan Barratt-Due på Internet Movie Database
- (no) Stephan Barratt-Due hos Sceneweb
- (en) Stephan Barratt-Due på MusicBrainz
- (en) Stephan Barratt-Due på AllMusic
- Stephan Barratt-Due i et NRK-opptak fra 1985 fremfører Johan Svendsens «Romanse» for fiolin og orkester med Oslo filharmoniske orkester dirigert av Kjell Ingebretsen
- Stephan Barratt-Due framfører Johan Svendsens «Romanse» med Eva Knardahl i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris i 1985
- NRK-opptak fra 1976 der Stephan Barratt-Due spiller fra Bachs Konsert for to fioliner sammen med sin far, Stephan Barratt-Due sr., på fiolin og sin mor, Else Barratt-Due, på piano.