I dagens verden er Johan Svendsen et tema som har fått enestående relevans. I flere tiår har Johan Svendsen vært gjenstand for studier og interesse av akademikere, eksperter og fagfolk fra ulike områder. Dens innvirkning har blitt følt i samfunn, kultur, politikk og økonomi, og har generert endeløse debatter og refleksjoner rundt implikasjonene. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Johan Svendsen, analysere dens utvikling over tid, dens nåværende utfordringer og mulige fremtidsutsikter. I tillegg vil vi se nærmere på de ulike tilnærmingene og meningene som finnes om Johan Svendsen, med det formål å gi en fullstendig og objektiv oversikt over dette temaet som er så relevant i dag.
Johan Svendsen | |||
---|---|---|---|
Født | 30. sep. 1840[1][2][3][4] Oslo[3][5] | ||
Død | 14. juni 1911[1][2][3][4] (70 år) København[6][3][7] | ||
Beskjeftigelse | Dirigent, komponist, akademisk musiker, musikkforsker, fiolinist | ||
Utdannet ved | Hochschule für Musik und Theater Leipzig | ||
Søsken | Elise Svendsen | ||
Barn | Eyvind Johan-Svendsen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden (1881)[8] Kommandør av Dannebrogordenen (1892)[9][8] Fortjenstmedaljen i gull (1908)[9][8] Litteris et Artibus (1871) | ||
Sjangre/ former | Symfoni | ||
Instrument | Klarinett, fiolin | ||
Johan Severin Svendsen (1840–1911) var en norsk komponist og dirigent. Hans mest kjente verk er hans romanse for fiolin og orkester.
Allerede i sine tidlige komposisjoner fra studietiden i Leipzig viste han en overraskende modenhet når det gjaldt instrumentasjon og klangkombinasjoner. Om enn ikke i like stor grad som Edvard Grieg, var Svendsen inspirert av den norske folkemusikken. Han brukte for eksempel folketonemotiver da han skrev sine fire norske rapsodier.
Svendsen var blant de første europeiske dirigenter som oppførte verker av Tsjajkovskij som han kjente personlig og brevvekslet med.
Da Svendsen i 1883 ble kapellmester ved Det Kongelige Kapel i København lot det til at han mistet komposisjonslysten. Den krevende posten som 1. kapellmester levnet ham liten tid til komposisjon. Til tross for sporadiske småkomposisjoner i sine siste leveår, ble Romanse, Op. 26 for violin og orkester noe av det siste han skrev før han ble dirigent på heltid. Han grunnla kapelkoncertene i Odd Fellow-Palæet i København. I sitt annet ekteskap med den danske ballettdanserinnen Juliette Haase fikk han tre barn; kontrabassisten Johan Johan-Svendsen, Sigrid Johan-Svendsen og skuespilleren Eyvind Johan-Svendsen.
Svendsen arbeidet med en tredje symfoni. I 2007 fant dirigenten Bjarte Engeset skisser til en ufullendt Svendsen-symfoni i Det Kongelige Bibliotek i København. Deler av disse har senere blitt bearbeidet og orkestrert av Bjørn Morten Christophersen og ble urfremført av Bergen filharmoniske orkester under ledelse av Bjarte Engeset i februar 2011.
Han levde det meste av sitt liv i København i Danmark, men er begravet på æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Utdypende artikkel: Liste over Johan Svendsens verker