Johan Svendsen

I dagens verden er Johan Svendsen et tema som har fått enestående relevans. I flere tiår har Johan Svendsen vært gjenstand for studier og interesse av akademikere, eksperter og fagfolk fra ulike områder. Dens innvirkning har blitt følt i samfunn, kultur, politikk og økonomi, og har generert endeløse debatter og refleksjoner rundt implikasjonene. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Johan Svendsen, analysere dens utvikling over tid, dens nåværende utfordringer og mulige fremtidsutsikter. I tillegg vil vi se nærmere på de ulike tilnærmingene og meningene som finnes om Johan Svendsen, med det formål å gi en fullstendig og objektiv oversikt over dette temaet som er så relevant i dag.

Johan Svendsen
Foto: Claus Peter Knudsen / Nasjonalbiblioteket
Født30. sep. 1840[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Oslo[3][5]
Død14. juni 1911[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
København[6][3][7]
BeskjeftigelseDirigent, komponist, akademisk musiker, musikkforsker, fiolinist Rediger på Wikidata
Utdannet vedHochschule für Musik und Theater Leipzig
SøskenElise Svendsen
BarnEyvind Johan-Svendsen
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
UtmerkelserRidder av St. Olavs Orden (1881)[8]
Kommandør av Dannebrogordenen (1892)[9][8]
Fortjenstmedaljen i gull (1908)[9][8]
Litteris et Artibus (1871)
Sjangre/
former		Symfoni
InstrumentKlarinett, fiolin
Johan Svendsen på Commons
Norske komponister ved Musikkfesten i Bergen, 1898: Fra venstre: Christian Cappelen, Catharinus Elling, Ole Olsen, Gerhard Rosenkrone Schjelderup, Iver Holter, Agathe Backer Grøndahl, Edvard Grieg, Christian Sinding, Johan Svendsen og Johan Halvorsen

Johan Severin Svendsen (1840–1911) var en norsk komponist og dirigent. Hans mest kjente verk er hans romanse for fiolin og orkester.

Biografi

Allerede i sine tidlige komposisjoner fra studietiden i Leipzig viste han en overraskende modenhet når det gjaldt instrumentasjon og klangkombinasjoner. Om enn ikke i like stor grad som Edvard Grieg, var Svendsen inspirert av den norske folkemusikken. Han brukte for eksempel folketonemotiver da han skrev sine fire norske rapsodier.

Svendsen var blant de første europeiske dirigenter som oppførte verker av Tsjajkovskij som han kjente personlig og brevvekslet med.

Da Svendsen i 1883 ble kapellmester ved Det Kongelige Kapel i København lot det til at han mistet komposisjonslysten. Den krevende posten som 1. kapellmester levnet ham liten tid til komposisjon. Til tross for sporadiske småkomposisjoner i sine siste leveår, ble Romanse, Op. 26 for violin og orkester noe av det siste han skrev før han ble dirigent på heltid. Han grunnla kapelkoncertene i Odd Fellow-Palæet i København. I sitt annet ekteskap med den danske ballettdanserinnen Juliette Haase fikk han tre barn; kontrabassisten Johan Johan-Svendsen, Sigrid Johan-Svendsen og skuespilleren Eyvind Johan-Svendsen.

Svendsen arbeidet med en tredje symfoni. I 2007 fant dirigenten Bjarte Engeset skisser til en ufullendt Svendsen-symfoni i Det Kongelige Bibliotek i København. Deler av disse har senere blitt bearbeidet og orkestrert av Bjørn Morten Christophersen og ble urfremført av Bergen filharmoniske orkester under ledelse av Bjarte Engeset i februar 2011.

Han levde det meste av sitt liv i København i Danmark, men er begravet på æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Verk (utvalg)

Utdypende artikkel: Liste over Johan Svendsens verker

  • Strykekvartett a-moll, op. 1
  • Strykekvintett C-dur, op. 5
  • Strykeoktett A-dur, op. 3
  • Symfoni nr. 1 D-dur, op. 4
  • Karneval i Paris for orkester, op. 9
  • Zorahayda, legende for orkester, op. 11
  • Fest-polonaise for orkester, op. 12
  • Norsk Kunstnerkarneval for orkester, op. 14
  • Symfoni nr. 2 B-dur op. 15
  • Norsk rhapsodi nr. 1 for orkester, op. 17
  • Norsk rhapsodi nr. 2 for orkester, op. 19
  • Norsk rhapsodi nr. 3 for orkester, op. 21
  • Norsk rhapsodi nr. 4 for orkester, op. 22
  • Romanse G-dur for fiolin og orkester, op. 26
  • Polonaise nr. 2 D-dur for orkester, op. 28
  • To svenske melodier for strykeorkester
  • To islandske melodier for strykeorkester, op. 30
  • Variasjoner over "I fjol gjet e gjeitin" for strykeorkester, op. 31
  • Fiolinkonsert A-dur
  • Cellokonsert D-dur
  • Romeo og Julie - ouverturefantasi
  • Sigurd Slembe - symfonisk innledning
  • Andante funèbre
  • Polonaise nr. 2 D-dur
  • Foråret kommer - festballett
  • Venetiansk serenade - sang
  • Violen - sang

Priser og hedersbevisninger (utvalg)

Se også

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2359, besøkt 3. desember 2020
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Johan Severin Svendsen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id svendsen-johan-severin
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Свенсен Юхан Северин, besøkt 26. februar 2017
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Свенсен Юхан Северин, besøkt 28. september 2015
  8. ^ a b c Norsk biografisk leksikon
  9. ^ a b Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, Dansk Biografisk Leksikon-ID Johan_Svendsen, besøkt 31. oktober 2022

Eksterne lenker