Spyridon Louis
I våre dager er Spyridon Louis et tema som blir mer og mer aktuelt i samfunnet vårt. Gjennom årene har vi sett hvordan Spyridon Louis har påvirket livene våre på ulike måter, fra måten vi kommuniserer på, til måten vi utfører våre daglige aktiviteter på. Det er ingen tvil om at Spyridon Louis har skapt stor gjennomslagskraft både individuelt og kollektivt, og det er derfor stadig flere søker informasjon og kunnskap om dette temaet. I denne artikkelen vil vi utforske Spyridon Louis grundig og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av livet vårt.
| Spyridon Louis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. jan. 1873[1][2] Maroúsi (Sentrale Hellas, Kongeriket Hellas) | ||
| Død | 26. mars 1940[1][2] (67 år) Maroúsi (Sentrale Hellas, Kongeriket Hellas) | ||
| Beskjeftigelse | Maratonløper, langdistanseløper, friidrettsutøver, bonde, løper | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Hellas Grekenland | ||
| Sport | Friidrett | ||
Spyridon «Spyros» Louis (gresk Σπυρίδων (Σπύρος) Λούης – Spyrídon (Spýros) Loúis), (1873–1940) var en gresk friidrettsutøver. Han vant det første moderne maratonløpet under Sommer-OL 1896 i Athen, og ble dermed nasjonalhelt.
Louis ble født i byen Marousi, som i dag er en forstad nord for Athen. Louis' far solgte mineralvann i Athen, som den gang ikke hadde noen sentral vannforsyning, og sønnen hjalp ham med å transportere vannet.
Forberedelsene
Etter at man hadde besluttet å gjenoppta tradisjonen med olympiske leker i 1894, begynte forberedelsene til de første lekene i Athen. Maratonløpet skulle være en av øvelsene, et løp som aldri tidligere var blitt arrangert. Forslaget kom fra franskmannen Michel Bréal, som var inspirert av legenden om sendebudet Fidippides, som hadde løpt fra byen Marathon til Athen for å fortelle om atenernes seier i slaget ved Marathon.
Grekerne viste stor interesse for den nye øvelsen, og det ble arrangert kvalifiseringsløp for de greske deltakerne. Det olympiske maratonløpet ble arrangert 10. april (eller 29. mars etter den julianske kalender, som grekerne brukte den gang). Det greske publikummet utviste stor interesse for lekene, men var skuffet over at ingen av friidrettsøvelsene var blitt vunnet av grekere. At seieren i diskos, en klassisk gresk øvelse, hadde gått til amerikaneren Robert Garrett, hadde vært spesielt tungt å svelge. Siden maratonøvelsen var så tett knyttet opp mot den greske historien, ville et gresk maratongull være svært kjærkomment.
Maratonløpet
I Marathon gav oberst Papadiamantopoulos startsignalet for det lille feltet med løpere, som bestod av tretten grekere og fire utlendinger. Franskmannen Albin Lermusiaux, som tidligere hadde tatt bronse på 1500 meter, gikk raskt i ledelsen. I byen Pikermi stoppet Louis på en lokal kro for å få seg et glass vin. Han spurte hvor langt foran de andre løperne var, og sa deretter selvsikkert at han ville ta dem igjen før de var i mål.
Etter 32 km var Lermusiaux utslitt, og måtte bryte løpet. Australieren Teddy Flack, som hadde tatt gull på 800 og 1500 meter, overtok ledelsen, mens Louis stadig nærmet seg bakfra. Noen kilometer før mål kollapset australieren, og Louis gikk opp i føringen.
Spenningen i målområdet var stor, og stemningen vekslet etter hvert som det kom nyheter om hvordan løpet utviklet seg. Da Louis kom inn på stadion, brøt jubelen løs, og de to greske prinsene – kronprins Konstantin og Georg løp for å møte ham og fulgte ham på sluttrunden. Den offisielle sluttiden ble 2:58:50. I den offisielle rapporten fra lekene heter det:
- "Den olympiske seierherren ble mottatt med stor ære. Kongen reiste seg fra setet og gratulerte ham på det varmeste med seieren. Noen fra kongens hjelpere, og flere medlemmer av komiteen, gikk så langt som å kysse og omfavne seierherren, som til slutt ble båret til hvilerommet under den buede inngangsporten. Scenene som utspilte seg på stadionet lar seg vanskelig beskrive, og til og med utlendinger ble revet med av den entusiastiske stemningen."
Ytterligere to grekere kom på andre- og tredjeplass. Senere ble det oppdaget at tredjemann, Spyridon Belokas, hadde tilbakelagt deler av løypa i vogn, Han ble dermed diskvalifisert, og bronsemedaljen gikk til ungareren Gyula Kellner.
Spyridon Louis deltok ikke i flere løp etter den olympiske triumfen. Han levde et rolig liv, og arbeidet som bonde, senere i politiet.
Etter OL
I 1926 ble Louis arrestert, mistenkt for å ha forfalsket militære dokumenter. Etter at han hadde sittet i fengsel i over ett år, ble han frifunnet. Saken skapte store overskrifter i pressen.
Hans siste offentlige opptreden kom i 1936, da han var invitert som hedersgjest til Sommer-OL 1936 i Berlin.
Noen uker før Tysklands invasjon av Hellas, døde Louis i hjembyen Marousi. Mange sportsklubber, både i Hellas og andre land, bærer fremdeles hans navn. Det gjør også hovedstadionet i det olympiske sportskomplekset der sommerlekene i 2004 ble arrangert.
OL-medaljer
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Spyridon-Louis, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm1398486, besøkt 17. oktober 2015
Eksterne lenker
- (en) Spyridon Louis – Olympics.com
- (en) Spyridon Louis – Olympic.org
- (en) Spyridon Louis – Olympedia
- (en) Spyridon Louis – databaseOlympics.com (arkivert)
- (gr) Spyridon Louis – Hellas olympiske komité
- (en) Spyridon Louis – World Athletics
- (en) Spyridon Louis – Track and Field Statistics
- Offisiell rapport fra Sommer-OL 1896 (på engelsk, 10 MB, PDF-fil) Arkivert 16. januar 2013 hos Wayback Machine.
