I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Spillerfigur på en bred og detaljert måte. Spillerfigur er et tema av stor relevans i dag, som har generert en rekke debatter og motstridende meninger. På denne måten vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Spillerfigur, fra dets opprinnelse til dets konsekvenser for dagens samfunn. I tillegg vil vi undersøke ulike synspunkter og ekspertuttalelser, med sikte på å gi leseren en fullstendig og objektiv visjon om dette emnet. Ikke gå glipp av denne artikkelen der vi skal avdekke alle hemmelighetene til Spillerfigur.
En spillerfigur eller spillerkarakter (også kalt spillbar figur/karakter innen videospill og PC fra engelsk: player/playable character) er en fiktiv figur i et rolle- eller videospill som styres av en spiller, i motsetning til en ikke-spillerstyrt spiller. Noen rollespillsystemer kaller slike figurer for rolleperson[1] eller simpelthen rolle.[2][3]
I rollespill kan spillerfigurene ofte forbedres og egendefineres ved hjelp av erfaringspoeng, styrt av spillet eller en spilleder.[3] I mange videospill, spesielt de som ikke er rollespill, er det mulighet for at spillerfiguren er forhåndsbestemt og har en annen eller ingen form for egendefinering eller progresjon.
I verbale rollespill som Dungeons & Dragons (1974–), Draug (2004) og Fabula (1999) noteres progresjon på rolleark (også kalt figurark eller eventyrskjema),[1][2][4] som holder styr på figurens egenskaper, ferdigheter, gjenstander og øvrig informasjon, som figurenes utseende, personlighetstrekk og tidligere historie med kort tekst.[3]
I flere systemer, blant annet i d20-systemet, er figurenes evner (som styrke, visdom og smidighet) og ferdigheter (som ridning og klatring) representert med tall, der et høyere tall er bedre og gir en bedre sjanse når spillerfiguren skal utføre relevante handlinger relatert til å trille terninger.[3]
I videospill er det flere forskjellige former for spillerfigurer. I flere videorollespill som The Elder Scrolls V: Skyrim (2011), Mass Effect (2007) og World of Warcraft (2004–) kan man i større grad dikte opp sin egen figur og egendefinere dens utstyr og egenskaper, mens i andre rollespill som Pokémon Red og Blue (1998), Horizon Zero Dawn (2017) og The Witcher 3: Wild Hunt (2016) har man mindre eller ingen kontroll over spillerfigurens personlighet, ferdigheter og utseende. I andre videospill kontrollerer man også spillerfigurer, dog ofte helt uten egendefinering. Mario i Super Mario 64 (1996), Chell i Portal (2007) og Link i The Legend of Zelda: Skyward Sword (2011) er eksempler på disse. I noen spill kan man også bytte mellom flere spillerfigurer i løpet av spillets gang, som i Overwatch (2016), Baldur’s Gate 3 (2023) og Grand Theft Auto V (2013).