Snordrevet sykkel

I dag er Snordrevet sykkel et høyaktuelt tema som har fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av publikum. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets relevans i det vitenskapelige feltet, eller dets innflytelse på populærkulturen, er Snordrevet sykkel et tema som ikke lar noen være likegyldige. Gjennom historien har Snordrevet sykkel spilt en sentral rolle i å forme livene våre, og dens betydning er fortsatt tydelig i den moderne verden. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden alle fasetter av Snordrevet sykkel og hvordan den har formet verden vi kjenner.

Snordrevet mekanisme

En snordrevet sykkel eller snorsykkel (engelsk: stringbike) er en sykkel med kjedeløst utvendig drivsystem med tau- og reimskiver i stedet for tradisjonelt sykkelkjede og tannhjul.[1][2][3][4] Mekanismen ble forsøkt kommersialisert av ungarske Stringbike Kft som presenterte modeller i 2010 som hadde et 19-girs system med 350% girområde.

Mekanismen har en kraftarm[5] med voggemeie[6] på hver side av sykkelen som erstatter de runde tannhjulene (som bare er på den høyre siden) på kjededrevne sykler. I motsetning til tradusjonelle kjedegir slipper ikke giret når man bytter gir,[7] og giringen kan endres selv når sykkelen er tilnærmet stasjonær (likt som navgir),[8] men også "ved fullt påtråkk."[6] Det har vært brukt tau av typen polyetylen med svært ultrahøy molekylvekt (UHMWPE).

Historie

I 1990-årene ble snordrevne sykler utviklet av blant annet Mihály Lantos.[6]

I 2010-årene ble konseptet forsøkt kommersialisert av ungarske Schwinn Csepel Zrt. og Stringbike Kft. Det ble søkt om patenter av Stringdrive Technologies Kft ved Robert Kohlheb og Mihaly Lantos i 2010 på alternerende drivelement (8602433 og 20110266768) og i 2011 på fleksible draelement for sykler (9162525).[9]

I 2010 ble verdens første kommersielle snorsykkel avduket i Padova, Italia av det ungaske produksjonsfirmaet Stringbike Kft.[10] Selskapet har produsert og solgt snorsykler med aluminiumsrammer og karbonrammer.

I 2012 ble det annonsert at ungareren Ferenc Szőnyi skulle bruke modellen Stringbike E line RAAM med karbonramme i Race Across America,[11][12] hvor han endte på 14. plass totalt.[13]

Se også

Referanser

  1. ^ «Hungarian Stringbike Prototype Swaps Chain for Wires». Gizmodo.com. Arkivert fra originalen 11. februar 2017. Besøkt 24. september 2010. 
  2. ^ «‘Stringbike’ wire replaces the bicycle chain». ETA. Arkivert fra originalen 27. september 2010. Besøkt 24. september 2010. 
  3. ^ Coldewey, Devin. «Hungarian "Stringbike" Reinvents The Wheel». Crunchgear.com. Arkivert fra originalen 3. juli 2013. Besøkt 24. september 2010. 
  4. ^ «String the next big thing in bikes». Arkivert fra originalen 10. september 2011. Besøkt 27. mai 2023. 
  5. ^ «Chainless Cable Cycles». TrendHunter.com (på engelsk). Besøkt 27. mai 2023. 
  6. ^ a b c «Nett-TV: Sykkelen som aldri kjeder seg». forskning.no (på norsk). 22. mai 2011. Besøkt 27. mai 2023. 
  7. ^ Boyle, Rebecca. «Chainless Bicycle Uses Wire and Pulley System, Eliminating Grease and Increasing Cool Factor | Popular Science». Popsci.com. Besøkt 24. september 2010. 
  8. ^ «Introducing Stringbike: the bike with no chain (w/ Video)». Physorg.com. Besøkt 24. september 2010. 
  9. ^ «Patents Assigned to STRINGDRIVE TECHNOLOGIES KFT. - Justia Patents Search». patents.justia.com. Besøkt 27. mai 2023. 
  10. ^ Mark Brown (20. september 2010). «Hungarian designers debut Stringbike, a chain-free bike». Wired.co.uk. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 24. september 2010. 
  11. ^ Nast, Condé (23. februar 2012). «The Beauty and Tragedy of Hungary's Supple Stringbike». WIRED (på engelsk). Besøkt 27. mai 2023. 
  12. ^ Design-Engine (23. mai 2012). «The Beauty of Hungary's Stringbike Where Is The Chain?». Design Engine (på engelsk). Besøkt 27. mai 2023. 
  13. ^ «Arkivert kopi». www.raceacrossamerica.org. Arkivert fra originalen 27. mai 2023. Besøkt 27. mai 2023.