Slaget ved Falklandsøyene

I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Slaget ved Falklandsøyene på dagens samfunn. Siden fremveksten har Slaget ved Falklandsøyene spilt en grunnleggende rolle i ulike sfærer av dagliglivet, fra politikk til populærkultur. Gjennom årene har Slaget ved Falklandsøyene utløst debatt og kontrovers, samt blitt feiret og æret av millioner av mennesker over hele verden. Gjennom en omfattende analyse skal vi undersøke hvordan Slaget ved Falklandsøyene har formet måten vi oppfatter verden på og påvirket våre beslutninger og atferd. I tillegg vil vi utforske fremtiden til Slaget ved Falklandsøyene og hvordan dens utvikling kan fortsette å påvirke livene våre i årene som kommer.

For krigen mellom Storbritannia og Argentina i 1982, se Falklandskrigen.
Slaget ved Falklandsøyene

HMS «Inflexible» som plukker opp tyske besetningsmedlemmer fra «Gneisenau» etter sjøslaget
Dato8. desember 1914
StedFalklandsøyene
ResultatBritene senket fire tyske krigsskip uten betydelige egne tap
Stridende parter
Royal NavyDen tyske keiserlige flåte
Kommandanter og ledere
Admiral Doveton SturdeeAdmiral Graf Maximilian von Spee
Tap
101871

Slaget ved Falklandsøyene var et sjøslag under første verdenskrig mellom den britiske og den tyske marine i Sør-Atlanteren den 8. desember 1914. Britene var satt i forlegenhet etter slaget ved Coronel utenfor Chile den 1. november og hadde sendt en stor styrke for å spore opp og nedkjempe den tyske krysserskvadronen som hadde påført britene nederlaget.

Admiral Graf Maximilian von Spee ledet den tyske skvadronen med de to armerte krysserne SMS «Scharnhorst» og SMS «Gneisenau» samt de tre lette krysserne SMS «Nürnberg», SMS «Dresden» og SMS «Leipzig». Tyskerne skulle forsøke å raide den britiske forsyningsbasen i Port Stanley på Falklandsøyene, der en britisk skvadron bestående av slagskipene HMS «Invincible» og HMS «Inflexible», de tre armerte krysserne HMS «Carnarvon», HMS «Cornwall» og HMS «Kent» samt de to lette krysserne HMS «Bristol» og HMS «Glasgow» hadde ankommet dagen i forveien under ledelse av admiral Doveton Sturdee.

De fremrykkende tyske krysserne ble oppdaget tidlig i det fine, klare været. Klokken ni om morgenen var den britiske skvadronen i hurtig forfølgelse av de fem tyske krigsskipene som forsøkte å flykte side om side mot sørøst. Alle unntatt «Dresden» ble senket.

Ti briter ble drept og 19 skadet i slaget, men ingen av skipene ble alvorlig skadet. Tyskerne mistet 1 871 mann i sammenstøtet, deriblant admiral Spee og hans to sønner. Ytterligere 215 overlevende ble reddet og endte som krigsfanger.

SMS «Dresden» unnslapp britene og streifet omkring i tre måneder før hun ble oppdaget av en britisk skvadron ved Juan Fernández-øyene den 14. mars 1915. Etter en kort trefning evakuerte kapteinen skipet og senket det ved å detonere ammunisjonslageret.

Litteratur

  • Keegan, John: Intelligence in War: Knowledge of the Enemy from Napoleon to Al-Qaeda, Knopf, 2003 ISBN 0-375-40053-2
  • Pochhammer, Hans: Graf Spees letzte Fahrt, Hase & Koehler, 1924
  • Robert Massie (2004). Castles of Steel: Britain, Germany, and the Winning of the Great War at Sea. London: Jonathan Cape. ISBN 0224 040928. 
  • Arthur Marder (1961–1970). From the Dreadnought to Scapa Flow (5 Vols). London: Oxford University Press. 

Eksterne lenker