Den sovjetiske vestoffensiven (1918–1919)

I dagens verden har Den sovjetiske vestoffensiven (1918–1919) blitt et tema med stor relevans og interesse for både eksperter og allmennheten. Siden antikken har Den sovjetiske vestoffensiven (1918–1919) fanget menneskehetens oppmerksomhet og vært gjenstand for utallige undersøkelser, debatter og refleksjoner. Dens innflytelse strekker seg til ulike områder, fra politikk til kultur, inkludert vitenskap og teknologi. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige dimensjonene og fasettene til Den sovjetiske vestoffensiven (1918–1919), og analysere dens betydning og innvirkning på dagens samfunn.

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Mål Wisła
Konflikt: Den russiske borgerkrig, den polsk-sovjetiske krig
Sovjetiske operasjoner i Sørøst-Estland, Latvia, Litauen og Hviterussland i 1918-19.
Dato 18. november 1918-Mars 1919 Sted Hviterussland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Russland og Ukraina. Resultat Sovjetisk nederlag
Stridende parter
Polen Estland Den hvite armé Latvia Litauen Ukraina Storbritannia Hviterussland Deler av den tyske hær Finske frivillige Svenske frivillige Danske frivillige	Sovjet-Russland Den estiske kommune Sovjet-Latvia Sovjet-Ukraina
Kommandanter og ledere
Józef Piłsudski Johan Laidoner Nikolaj Judenitsj	Lev Trotskij Jukums Vācietis Dimitrij N. Nadežnij
Styrker
100 000+ 80 000	160 000
Tap
3600-400 døde, 14 000 sårede og 667 fanger.	Ukjent

Den sovjetiske vestoffensiven i 1918–1919 var en del av Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk generelle forflyttning inn i områdene forlatt av de tyske styrkene etter deres lands nederlag i første verdenskrig. Den sovjetiske vestoffensiven mot Republikken Estland under den estiske uavhengighetskrigen endte med at Estlands grenser stagnerte. Bolsjevikenes nye vestarmés offensiv i Wisłas retning, hadde som mål å opprette sovjetregjeringer i Hviterussland, Ukraina og Polen og å komme seg så langt vest som mulig og muligens frem til den tyske novemberrevolusjonen. Offensiven førte til flere motoffensiver som: den estiske Pskov-offensiven, Den hvite armés offensiver mot Petrograd og den polsk-sovjetiske krig. Offensiven kan totalt sett sees som en del av eller åsak til: Den russiske borgerkrigen, den polsk-sovjetiske krig, den estiske uavhengighetskrigen, den latviske uavhengighetskrigen, den litauisk-sovjetiske krig, og den ukrainske uavhengighetskrigen.

Autoritetsdata