I dagens verden har Felttoget i Sørvest-Afrika blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten de er profesjonelle som leter etter oppdatert informasjon, studenter som ønsker å utvide kunnskapen sin, eller bare folk som er nysgjerrige på å lære mer om dette emnet, fortsetter Felttoget i Sørvest-Afrika å fange oppmerksomheten til et stadig mer mangfoldig publikum. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de mest relevante og aktuelle aspektene knyttet til Felttoget i Sørvest-Afrika, og tilby et komplett og oppdatert perspektiv på dette emnet som fortsetter å generere interesse for alle typer publikum.
Felttoget i Sørvest-Afrika | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Første verdenskrig | |||||||
![]() 4,7 tommers kanon fra boerkrigen, brukt under felttoget | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
![]() ![]() | ![]() ![]() | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
![]() ![]() | ![]() | ||||||
Styrker | |||||||
67 000 | 3 500 ca 7 000 settlere | ||||||
Tap | |||||||
113 drepte | 1 131 | ||||||
![]() |
Felttoget i Sørvest-Afrika fant sted under første verdenskrig. Styrker fra Sør-Afrika trengte inn i og erobret Tysk Sørvest-Afrika, dagens Namibia, som et ledd i den større konflikten mellom Tyskland og Storbritannia.
Da krigen brøt ut i Europa, var de sørafrikanske myndighetene oppmerksomme på hvilken fare den felles grensen på den tyske kolonien innebar. Statsminister Louis Botha informerte de britiske myndighetene at Sør-Afrika hadde til intensjon å forsvare seg selv, og Storbritannia anmodet Sør-Afrika om å invadere den tyske kolonien. Dette svarte Botha positivt til.
Sør-Afrika mobiliserte og bygde opp styrker langs grensen i september 1914. Rett etter dette okkuperte sørafrikanske styrker havnebyen Lüderitz.
Imidlertid hadde tyskerne en del sympati blant boerne, etter deres støtte i boerkrigen bare tolv år tidligere. Dette førte til Maritzopprøret, som tok oppmerksomheten til de sørafrikanske myndighetene og forsinket videre felttog mot den tynt forsvarte tyske kolonien.
Men i mars 1915 invaderte de sørafrikanske styrkene, med 67 000 mann både sjøveien og til lands, for å okkupere den tyske kolonien. En landstyrke på 3 000 mann marsjerte i to uker 400 km gjennom Kalahari-ørkenen. Den sørafrikanske statsministeren Louis Botha hadde selv kommandoen over styrkene som tidlig okkuperte dyphavnen Walvis Bay og Swakopmund i nord. I invasjonen møtte okkupantene både landminer og forgiftede vannkilder, i tillegg til intens motstand en del steder. Hovedstaden Windhoek falt 20. mai. På dette tidspunktet hadde de sørafrikanske styrkene kontroll over det meste av landet, og de tyske styrkene ble etter hvert presset opp i det nordvestlige hjørnet av området. De ble slått i et slag ved byen Otavi 1. juli og overga seg ved Khorab 9. juli 1915.