Sjalusi

Nå for tiden er Sjalusi et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker rundt om i verden. Fra eldgamle tider til moderne tid har Sjalusi spilt en betydelig rolle i historie, kultur og samfunn. Ettersom samfunnet fortsetter å utvikle seg, forblir Sjalusi relevant og fortsetter å generere debatt og diskusjon på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen og virkningen av Sjalusi, samt dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet.

Søskensjalusi er ikke uvanlig etter at noen får en lillebror eller -søster. Fra før av er barnet vant til å få udelt oppmerksomhet, men nå må oppmerksomheten deles.[1]

Sjalusi (også kalt svartsjuke[2]) er en følelse og refererer til de negative tankene og følelsene av usikkerhet, frykt, og engstelse for et forventet tap av noe personen verdsetter, som et forhold, vennskap, eller kjærlighet. Sjalusi består ofte av en kombinasjon av følelser som sinne, sørgmodighet, og avsky.

Sjalusi er en kjent erfaring i menneskelige relasjoner. Det har vært observert hos spedbarn fem måneder gamle og eldre. Noen hevder at sjalusien er sett i alle kulturer, derimot, hevder andre sjalusi er kultur-spesifikke fenomen.

Sjalusi som en følelse eller effekten av sjalusi har vært et tema i mange romaner, sanger, dikt, filmer og andre kunstneriske verk. Det har også vært et tema av interesse for forskere, kunstnere og teologer. Psykologer har foreslått flere modeller av prosessene underliggende sjalusi og har identifisert faktorer som fører til sjalusi. Sosiologer har vist at kulturelle oppfatninger og verdier spiller en viktig rolle i å bestemme hva som utløser sjalusi og hva som er sosialt akseptabelt uttrykk for sjalusi. Biologer har identifisert forhold som kan ubevisst påvirke uttrykk for sjalusi.

Referanser

  1. ^ «Søskensjalusi». Norsk Helseinformatikk. 11. februar 2014. Arkivert fra originalen 4. mai 2016. Besøkt 23. april 2016. 
  2. ^ «svartsjuke», Bokmålsordboka