Krenkelse er et tema som har vakt stor interesse de siste årene. Dens relevans er udiskutabel, siden den påvirker mange aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen skal vi analysere i detalj de ulike tilnærmingene og perspektivene som finnes på Krenkelse, samt dens innvirkning på dagens samfunn. Gjennom uttømmende forskning og studiet av spesifikke saker, vil vi søke å gi en bred og fullstendig visjon om dette emnet. I tillegg vil vi også utforske mulige løsninger og forslag som er fremmet for å løse problemene knyttet til Krenkelse.
Krenkelse er et begrep som benyttes innen blant annet juss, statsvitenskap og psykologi. I dagligtale betyr «å krenke» å 'overtre en lov' eller 'å vanære, ydmyke og såre noen'.[1]
En krenkelse er en ytring som oppleves som et nedrig eller sjofelt angrep på ens personlige integritet, selvforståelse og virkelighetsforståelse. Krenking er altså en subjektiv opplevelse og kan ikke defineres i absolutt forstand, men vil oppleves i ulik grad av ulike personer i ulike omstendigheter.[2]
Den enkelte borger har en «rettighetssone som rettsordenen skal opprettholde».[3] «Når det gjøres overtramp mot denne sonen, har en krenkelse funnet sted i juridisk forstand».[4] Innen norsk rettsvitenskap så er det «en forutsetning for erstatning at den som har voldt skaden, har utvist skyld og at det kan påvises en sammenheng mellom skylden og skaden som har skjedd».[5]
Å kunne påvise grov uaktsomhet kreves i norsk rett, i motsetning til at rettsapparatet i USA er «langt mer villig til å la menigmann la seg styre av påstått rettferdig harme».[6]
Lovforarbeidet definerer krenkelse som følgende:[7]
«Begrepet krenkelser skal tolkes vidt. Begrepet kan omfatte direkte handlinger og verbale uttrykk rettet mot eleven, men også mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking. Det er likevel ikke slik at enhver kritisk ytring eller uenighet mellom elevene er ment å omfattes.»
I selve lovteksten har en listet opp de mest alvorlige formene for krenkelse:[8]
« § 12-3.Nulltoleranse og førebyggjande arbeid
Skolen skal ikkje godta krenkjande oppførsel, som til dømes mobbing, vald, diskriminering og trakassering.
Skolen skal arbeide kontinuerleg for at alle elevane skal ha eit trygt og godt skolemiljø.»
I psykologien er «krenkelse» en reaksjon på stimuli, som påvirker subjektets Selv- og virkelighets-oppfatning. Den aktiverer affektive størrelser som skam, misunnelse, skyld og ydmykelse. Krenkelsen ligger ikke i stimuliets innhold, men i de nervestrukturer den aktiverer. Hvilke nervestrukturer som aktiveres, er subjektivt og knyttet til subjektets persepsjonelle kvalitet. Samme stimuli kan dermed krenke ett subjekt, men kanskje ikke et annet, fordi kvaliteten (sårbarheten) på subjektets nervestrukturer er ulik. Denne kvaliteten kalles narsissistisk sårbarhet. Kvaliteten på denne sårbarhet er et uttrykk for individets samlede subjektive opplevelser.