Blyghet
I denne artikkelen skal vi utforske Blyghet fra ulike perspektiver og i ulike sammenhenger. Vi vil fordype oss i historien, dens opprinnelse, dens innflytelse på samfunnet og dens relevans i dag. Vi vil analysere Blyghet fra en tverrfaglig tilnærming, og ta for seg kulturelle, sosiale, politiske, økonomiske og vitenskapelige aspekter. Gjennom denne reisen har vi som mål å tilby en omfattende og fullstendig visjon av Blyghet, og gi leseren en dyp og berikende forståelse av dette emnet.
Blyghet er en følelse som innebærer usikkerhet i sosial interaksjon, og mest sannsynlig i nye situasjoner eller med fremmede. I alvorlige tilfeller kan følelsen hindre personen fra å inngå relasjoner med andre. De prøver å holde seg i bakgrunn og forbli usynlig. Vanlig er det vanskelig når mye oppmerksomhet rettes mot dem.
Følelsen kan blekne med tiden, for eksempel der et barn er sjenert over en fremmed kan egenskapen forsvinne når barnet blir eldre og får mer erfaring sosialt sett.[1] Ofte skjer det i tenårene (rundt 13 år gammel). I noen tilfeller kan følelsen bli integrert som en livslang karaktertrekk. Mennesker opplever blyghet i ulik grad og på ulike områder. En skuespiller kan være høylytt på scenen, men i intervju fremstå som blyg.
Blant kjente personer som led eller lider av blyghet kan Agatha Christie, Dirk Bogarde, Charles Darwin, Charles de Gaulle, Morrisey og Françoise Hardy nevnes.[2]
Symptomer
Kjennetegn
- Prater lite eller ikke i det hele tatt
- Stammer
- Lite eller ingen øyekontakt
- Står ikke i nærheten av andre
- Prater lavt
Fysiske symptomer
- Muskelspenning
- Rødhet
- Svett
- Hjertefrekvensen øker
- Urolig mage
- Munntørrhet
- Skjelving
Psykologiske symptomer
- Negative tanker
- Redd for å bli dømt av andre
- Redd for å bli glemt eller avvist
- Overdreven uro
- Angst
- Forlegenhet
- Nedstemthet
- Dårlig selvtillit
Referanser
- ^ Illustrert vitenskap: Hvorfor blir man sjenert?
- ^ Robson, David. «Why we should celebrate shyness». Besøkt 9. september 2016.