Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Sigrun Wodars, som har fått stor aktualitet i nyere tid. Fra opprinnelsen til dens nåværende innvirkning på samfunnet, vil dens utvikling og innflytelse på forskjellige områder bli undersøkt. Sigrun Wodars har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og har skapt debatter og refleksjoner om betydningen og virkningen. Gjennom en omfattende analyse vil ulike perspektiver bli utforsket og et helhetlig syn på Sigrun Wodars vil bli tilbudt, med mål om å gi en dypere forståelse av dette temaet.
Sigrun Wodars | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 7. nov. 1965[1][2]![]() Neu Kaliß | ||
Beskjeftigelse | Friidrettsutøver, mellomdistanseløper, sprinter ![]() | ||
Nasjonalitet | Tyskland Øst-Tyskland | ||
Utmerkelser | Fedrelandets fortjenstorden i gull | ||
Sport | 800 meter friidrett | ||
Høyde | 166 centimeter | ||
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for ![]() | |||
Friidrett | |||
![]() | |||
Gull | Seoul 1988 | 800 m | |
![]() | |||
Gull | Roma 1987 | 800 m | |
![]() | |||
Gull | Split 1990 | 800 m | |
Sølv | Stuttgart 1986 | 800 m |
Sigrun Wodars (født 7. november, 1965) er en tysk tidligere friidrettsutøver som representerte Øst-Tyskland fram til 1990 og fra 1991 Tyskland. Som junior konkurrerte hun på 400 meter med stor suksess. Senere gikk hun over til 800 meter, i likhet med lagvenninnen Christine Wachtel, som også skulle bli hennes sterkeste rival resten av karrieren.
Under EM i 1986 i Stuttgart tok hun sølvmedalje bak sovjetiske Nadezjda Olizarenko.
Året etter, ble hun slått av Wachtel i VM innendørs, men revansjerte tapet i VM utendørs i Roma senere samme år. Wodars som vinner og Wachtel som nummer to, gjentok seg under OL i 1988 i Seoul.
Wodars vant også EM i 1990 i Split, hennes siste tittel. Hun tok ut skilsmisse, og konkurrerte under navnet Sigrun Grau i VM i 1991 og OL i 1992, men uten å ta seg videre fra innledende runder. Hun la opp som aktiv utøver etter OL i 1992.