I dagens artikkel skal vi gå i dybden med temaet Frostating lagmannsrett, en sak som har vakt stor interesse i samfunnet i nyere tid. Vi vil lære om dens opprinnelse, dens innvirkning på folks daglige liv, implikasjonene den har på ulike områder og de mulige løsningene som er foreslått for å løse det. Frostating lagmannsrett er en kompleks problemstilling som dekker ulike dimensjoner, så det er viktig å analysere den fra ulike perspektiver for å forstå omfanget og vedta tiltak som bidrar til forståelsen og eventuell løsning. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de viktigste aspektene ved dette emnet som er så relevant i dag.
Frostating lagmannsrett | |||
---|---|---|---|
![]() Frostating lagmannsrett holder til i Trondheim tinghus i Trondheim | |||
Offisielt navn | Frostating lagmannsrett, Frostatingen laakemaenniereakta | ||
Type | Lagmannsrett | ||
Virkeområde | Trøndelag lagsogn, Møre og Romsdal lagsogn | ||
Etablert | 1936 | ||
førstelagmann i Frostating lagmannsrett | Sven-Jørgen Lindsetmo | ||
Hovedkontor | Trondheim tinghus | ||
Ansatte | 19 lagdommere, ca. 7 ekstraordinære lagdommere, 11 administrative stillinger, en jordskifteutreder [1] | ||
Jurisdiksjon | Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Trøndelag | ||
Nettsted | www.frostating.no www.domstol.no | ||
Frostating lagmannsrett (sørsamisk: Frostatingen laakemaenniereakta)[2] er en av seks lagmannsretter i Norge. Dens jurisdiksjon omfatter fylkene Møre og Romsdal og Trøndelag. Domstolen har hovedsete i Trondheim og faste rettssteder i Molde, Kristiansund og Ålesund. Navnet har domstolen fått fra det gamle Frostatinget som ble holdt på halvøya Frosta i Trondheimsfjorden, og som omfattet omtrent samme distrikt som dagens domstol.
Domstolen holder til Trondheim tinghus. Den ledes av en førstelagmann og har i tillegg to lagmenn og 16 fast utnevnte lagdommere. Den har videre én administrasjonssjef og ti funksjonærer.
Lagmannsretten behandler alle anker over avgjørelser i de tingretter som hører til lagdømmet – Møre og Romsdal tingrett og Trøndelag tingrett – både i straffesaker og sivile saker. Lagmannsrettens avgjørelser kan på visse vilkår ankes til Høyesterett.
I 1890 ble lagmannsrettene opprettet for å behandle alvorlige og påankede straffesaker. Frostating lagmannsrett omfattet først Trøndelag og Hedmark, men allerede i 1892 lagt til Eidsiva- og Frostating lagmannsrett. I 1907 ble Trøndelag lagt til Gula- og Frostating lagmannsrett. I 1936, samtidig med overføringen av sivile saker fra overrettene til lagmannsrettene, ble den nye Frostating lagmannsrett opprettet.[3]
Navn | Fødselsår | Utnevnt |
---|---|---|
Sven-Jørgen Lindsetmo (førstelagmann) | 1960 | 21. november 2008 (28. februar 2014) |
Kari Lynne (lagmann) | 1956 | 25. oktober 2002 (9. oktober 2009) |
Hilde Vibeke Enger (lagmann) | 1970 | 20. juni 2014 (23. oktober 2015) |
Arne Kristen Uggerud | 1957 | 4. mai 2001 |
Ivar Sølberg | 1956 | 22. oktober 2004 |
Marit Forsnes | 1968 | 12. november 2010 |
Bjørn Oddmar Berg | 1969 | 22. november 2013 |
Sissel Finstad | 1966 | 22. november 2013 |
Erlend Malvik Moen | 1967 | 25. april 2014 |
Magne Reiten (jordskiftelagdommer) | 1965 | 20. november 2015 |
Kjersti Risem-Johansen | 1971 | 17. juni 2016 |
Toril Andersson | ||
Trude Merete Berg | ||
Lars Magnus Bergh | ||
Kari Leira Bjørsnøs | ||
Anniken Mellegaard Douglass | ||
Christofer Eriksen | ||
Tormod Anders Sletten | ||
Ragnhild Ryssdal Vada | ||
Nina Sandell |
Konstituerte dommere kan brukes ved midlertidige behov over et kort tidsrom, og kan konstitueres for inntil to år. Det konstitueres gjerne dommere fra sideordnede eller andre domstoler. Konstituerte dommere har samme stillingsvern som embetsmenn for den perioden konstitusjonen varer.[5]
Navn | Fødselsår | Utnevnt | Periode(r) |
---|---|---|---|
Sven-Jørgen Lindsetmo | 1960 | 14. desember 2007 10. oktober 2008 |
1. oktober 2008 til 31. januar 2009 |
Nina Mår | 1952 | 13. juli 1990 | Forlengelse frem til 31. desember 1990 |
Sverre Erik Jebens | 1949 | 14. mars 1986 26. juli 1985 |
Forlengelse frem til 1. mai 1987 26. juli 1985 til 15. august 1986 |
Ekstraordinære dommere er dommere som kan tilkalles etter behov. Det er fortrinnsvis pensjonerte tingretts- og lagdommere som utnevnes, og ordningen bygger hovedsakelig på kapasitetsmessige og seniorpolitiske hensyn. Ekstraordinære dommere kan konstitueres for ett eller to år av gangen, avhengig av alder. I den enkelte sak fungerer ekstraordinære dommere på linje med andre dommere - likevel slik at ekstraordinære dommere ikke skriver utkast til avgjørelser eller administrerer retten.[6]