I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende verdenen til Særlovselskap. Fra opprinnelsen til dens relevans i dagens samfunn, vil vi grundig undersøke alle aspekter knyttet til dette emnet. Vi vil analysere dens innvirkning på forskjellige områder, som økonomi, kultur, vitenskap og teknologi, for å forstå dens betydning og innflytelse på våre daglige liv. Gjennom denne artikkelen vil vi lære om de ulike perspektivene og meningene til eksperter på emnet, samt vitnesbyrd fra personer som har deltatt i erfaringer knyttet til Særlovselskap. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelses- og læringsreise som vil gi deg en bredere og berikende visjon om Særlovselskap.
Et særlovselskap er et selskap opprettet i henhold til særskilt lov.
I Norge er særlovselskap, eller Annet foretak ifølge særskilt lov (SÆR), en selskapsform. Et særlovselskap skiller seg fra andre statlige aksjeselskap og statsforetak ved at hvert enkelt av selskapene er opprettet og drives med hjemmel i en egen lov,[1] eller en lov som gjelder flere selskaper av lignende karakter. Dette omfatter blant annet helseforetak (HF), regionalt helseforetak (RHF), studentsamskipnader og enkelte folkehøgskoler.
Særlovselskapene er i hovedsak opprettet der hovedvirksomheten er et monopol eller brukes som et politisk instrument. Oppgavene varierer fra pengespillforvaltning, næringsvirksomhet, bankvirksomhet til disponering av budsjettpolitiske virkemidler.
Postbanken BA er et eksempel på et tidligere statlig særlovselskap som ikke var i en monopolsituasjon, men som bedrev tjenesteyting i et svært konkurranseutsatt marked. Postbanken har blitt innlemmet i DNB.
AS-betegnelsen i navnene til enkelte av særlovselskapene er historisk betinget. Vinmonopolet var ved etableringen i 1922 i privat eie[3]. Fram til 1993 var Norsk Tipping AS eid i fellesskap av staten, Norges Idrettsforbund og Norges Fotballforbund.