I Folkehøgskole-verdenen er det uendelige aspekter som fortjener å bli utforsket og analysert. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på det moderne samfunnet har Folkehøgskole satt et uutslettelig preg på menneskets historie. Dens innvirkning strekker seg til forskjellige felt, fra kultur og kunst til politikk og økonomi. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Folkehøgskole, og utforske dens mange fasetter og dens relevans i dag. Fra begynnelsen til utviklingen gjennom årene, fortsetter Folkehøgskole å være et tema for interesse og debatt, og fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon.
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Folkehøgskole er en eksamensfri skole der elevene bor på internat på skolen. I Norge finnes det 48 frilynte folkehøgskoler og 32 kristne folkehøgskoler.
Utdypende artikkel: Folkehøgskolebevegelsen i Norge
Folkehøgskolene ble etablert på grunnlag av en pedagogisk filosofi utviklet av den danske pedagogen og teologen Nikolai Frederik Severin Grundtvig. Grundtvig mente at læring ikke først og fremst skulle bestå av pugging og terping av teorier som hadde lite med elevenes hverdag å gjøre. Læring skulle utvikles gjennom det levende ord i samtale mellom elev og lærer, og i forelesninger der elevenes hverdagsliv stod i fokus.
Eleven skulle tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som de hadde nytte av i sitt daglige liv. Grundtvig var også opptatt av at skole og utdanning måtte bli en rett for alle unge, uavhengig av foreldrenes status. Den første folkehøgskolen ble etablert i Danmark i 1844. Folkehøgskolebevegelsen var i utgangspunktet et nordisk fenomen, men det finnes nå folkehøgskoler eller tilsvarende skoler også i mange andre land.
Folkehøgskolene varierer fra land til land, men de fleste institusjoner har følgende fellestrekk:
De norske folkehøgskolene arbeider kontinuerlig med nye pedagogiske utviklingsprosjekter. Fokusområder for 2009 er veiledning, bærekraft og folkehøgskolepedagogikk.