I dagens verden har Postbanken blitt et tema med relevans og interesse for et bredt publikum. Over tid har Postbanken generert en rekke diskusjoner, debatter og refleksjoner på ulike områder, som viser dens betydning og innvirkning på samfunnet. Enten på et personlig, sosialt, politisk eller økonomisk plan, har Postbanken vakt interesse hos mange mennesker og har generert ulike synspunkter som beriker dialogen om dette temaet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Postbanken, analysere dens innvirkning og relevans i dag, samt de ulike perspektivene som finnes på saken.
Postbanken (før 1993 kjent som Postsparebanken) var et merkenavn og en bankvirksomhet som opprinnelig hørte inn under det norske postvesenet og siden ble overtatt av DnB NOR Bank ASA. Selskapet tilbød tjenester innen sparing, lån, dagligbank, forsikring og eiendomsmegling.
Både postgiro og postsparebank ble utredet av Poststyret i 1937, etter anmodning fra regjeringen Nygaardsvold ettersom dette var noe Arbeiderpartiet hadde på sitt arbeidsprogram. Postdirektør Aall var tilhenger av begge, men møtte motstand fra Finansdepartementet og Norges Bank. Argumentet imot var at en statlig postsparebank ville trekke kapital fra sparebankene og forretningsbankene.[1]
Den 1. mai 1943 vedtok okkupasjonsmyndighetene i Norge en endring i postloven som etablerte et nytt betalingssystem kalt postgiro. Den aller første som fikk konto hos Postgirokontoret var Vidkun Quisling. Postgiro ble kanskje det mest vellykkede prosjektet som ble iverksatt i okkupasjonstiden.[trenger referanse]
Den 2. januar 1950 ble Norges Postsparebank reetablert som Postverkets system for sparing for privatpersoner, med kritikk fra bankvesenet.[trenger referanse] Postsparebanken ble etablert sammen med Postgiro av Quisling-regimet, men ble lagt ned da Norge ble fritt igjen i 1945. Banken benyttet som en av de første hullkortanlegg – en forløper til datamaskinene. Banken lanserte samtidig sin senere, velkjente røde bankbok. Den første kontoinnehaveren var denne gangen Einar Gerhardsen.
I 1992 ble banken omorganisert til Norges Postbank. I 1995 fusjonerte Norges Postbank og Postgiro. Norges Postbank fikk året etter det nye navnet Postbanken BA. Eierskapet ble overført fra Posten Norge til den norske stat ved Samferdselsdepartementet. Den 1. desember 1999 ble Postbanken fusjonert med DnB ASA. Samtidig ble det inngått samarbeidsavtale med Posten Norge.
I 2001 ble Postbankens betalingssystem kjøpt opp av Bankenes betalingssentral, og året etter ble de to systemene slått sammen med den følge at det nesten 60 år gamle postgirosystemet ble historie.
11. november 2011 forsvant merkenavnet «Postbanken», og kundene ble overført til daværende DnB NOR.[2]