React (webrammeverk)s tema er et som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med sin relevans i det moderne samfunnet har React (webrammeverk) vært gjenstand for debatter, diskusjoner og forskning. Fra sin innvirkning på dagliglivet til sin innflytelse på kultur og politikk, har React (webrammeverk) vist seg å være et tema med stor interesse og mangfold. Ettersom meninger og perspektiver på React (webrammeverk) fortsetter å utvikle seg, er det viktig å utforske og forstå alle fasetter av dette emnet for å danne seg en informert mening. I denne artikkelen vil vi dykke inn i React (webrammeverk)s verden for å undersøke dens forskjellige aspekter og oppdage betydningen i dagens verden.
React | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Skaper(e) | Meta | ||
Utvikler(e) | Meta, Harshil Patel, Sebastian Markbåge, Dan Abramov, Rachel Nabors, Andrew Clark | ||
Utgitt | 29. mai 2013 | ||
Nyeste versjon | 19.0.0 (5. desember 2024)[1] | ||
Kodelager | https://github.com/facebook/react | ||
Operativsystem | multiplattform | ||
Skrevet i | JavaScript | ||
Type | Webapplikasjon | ||
Lisens | MIT-lisensen[2][3] | ||
Nettsted | ar.reactjs.org (ar) ru.reactjs.org (ru) react.dev (en) (2023–) | ||
React (også kjent som React.js og ReactJS) er et JavaScript-bibliotek[4] for å lage og bygge brukergrensesnitt. Det vedlikeholdes av Meta (tidligere Facebook) og et fellesskap av ulike utviklere og selskaper.[5][6][7]
React brukes gjerne som et utgangspunkt i utviklingen av enkeltside- (engelsk single-page) eller mobilapplikasjoner. Rammeverket er optimalisert for raskt å hente ut skiftende data som må registreres. Henting av data er imidlertid bare begynnelsen på det som skjer på en nettside, og det er grunnen til at komplekse React-applikasjoner vanligvis krever ekstra biblioteker for tilstandsstyring, ruting og interaksjon med et API.[8][9] Redux[10], React Router[11] og Axios[12] er eksempler på slike biblioteker.
React ble i utgangspunktet utviklet i 2011 av Jordan Walke, en programvareingeniør ved Facebook, først og fremst ved utviklingen av Facebooks Newsfeed-produkt. Senere ble det videreført og tatt i bruk i 2012 i bildedelingstjenesten Instagram. I mai 2013 kunngjorde Facebook at de ønsket å videreføre React i framtiden som et Open Source-Prosjekt. I oktober 2014 ble Reacts programvarelisens endret fra Apache-lisensen til BSD-lisensen som en ytterligere patentlisens, som forbeholder Facebook retten til å trekke tilbake lisensen ved patentstridigheter[13]. Denne ukonvensjonelle klausulen førte til en kontroversiell diskusjon. En omformulering av denne patentklausulen i april 2015 førte ikke til en slutt på konfliktene. I juli 2017 offentliggjorde Apace Software Foundation at de ikke tillater at apache-prosjekter kan ha denne tilleggslisensen. Kontra den opprinnelige informasjonen og uten ønske om å gå tilbake fra klausulen, offentliggjorde Facebook i september 2017 React versjon 16.0.0. under lisensen MIT.
Følgende er et rudimentært eksempel på React-bruk i HTML med JSX og JavaScript.
<div id="myReactApp"></div>
<script type="text/babel">
class Greeter extends React.Component {
render() {
return <h1>{this.props.greeting}</h1>
}
}
ReactDOM.render(<Greeter greeting="Hello World!" />, document.getElementById('myReactApp'));
</script>
Greeter
-klassen er en React-komponent som godtar en egenskap greeting
. ReactDOM.render
-metoden skaper en forekomst av Greeter
-komponenten, setter greeting
-forekomsten til 'Hello World'
og setter inn den gjengitte komponenten som et barnelement i DOM-elementet med ID myReactApp
.
Når det vises i en nettleser, blir resultatet
<div id="myReactApp">
<h1>Hello World!</h1>
</div>