I denne artikkelen vil vi nærme oss Django fra ulike perspektiver, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette emnet/personen/datoen. Vi vil analysere dets innvirkning på dagens samfunn, dets utvikling over tid og mulige implikasjoner det har på ulike områder. I tillegg vil vi undersøke dens relevans i den nåværende konteksten, samt de ulike meningene og teoriene som eksisterer i denne forbindelse. Gjennom denne omfattende analysen tar vi sikte på å gi leseren en mer fullstendig forståelse av Django og oppmuntre til refleksjon over dens betydning i hverdagen vår.
Django | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
![]() | |||
Skaper(e) | Lawrence Journal-World[1] | ||
Utvikler(e) | Django Software Foundation | ||
Utgitt | 2004[1] | ||
Nyeste versjon | 5.2 (2. april 2025)[2] | ||
Kodelager | https://github.com/django/django | ||
Operativsystem | multiplattform | ||
Skrevet i | Python[3] | ||
Skrivebordsmiljø | webinterface | ||
Type | Webutvikling | ||
Lisens | BSD-3[4][5] | ||
Nettsted | www.djangoproject.com (en)[6] | ||
Django er et webrammeverk skrevet i Python. Det ble gjort tilgjengelig under BSD-lisensen i juli 2005. Django er oppkalt etter jazzgitaristen Django Reinhardt.
Djangos hovedmål er å gjøre det enkelt å utvikle databasedrevne nettsider. Rammeverket er bygget opp rundt moduler, som gjør det enkelt å bytte ut enkelte deler med andre løsninger.