Django

I denne artikkelen vil vi nærme oss Django fra ulike perspektiver, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette emnet/personen/datoen. Vi vil analysere dets innvirkning på dagens samfunn, dets utvikling over tid og mulige implikasjoner det har på ulike områder. I tillegg vil vi undersøke dens relevans i den nåværende konteksten, samt de ulike meningene og teoriene som eksisterer i denne forbindelse. Gjennom denne omfattende analysen tar vi sikte på å gi leseren en mer fullstendig forståelse av Django og oppmuntre til refleksjon over dens betydning i hverdagen vår.

Django
Skaper(e)Lawrence Journal-World[1]
Utvikler(e)Django Software Foundation
Utgitt 2004[1]
Nyeste versjon5.2 (2. april 2025)[2]
Kodelagerhttps://github.com/django/django
Operativsystemmultiplattform
Skrevet iPython[3]
Skrivebordsmiljøwebinterface
TypeWebutvikling
LisensBSD-3[4][5]
Nettstedwww.djangoproject.com (en)[6]

Django er et webrammeverk skrevet i Python. Det ble gjort tilgjengelig under BSD-lisensen i juli 2005. Django er oppkalt etter jazzgitaristen Django Reinhardt.

Djangos hovedmål er å gjøre det enkelt å utvikle databasedrevne nettsider. Rammeverket er bygget opp rundt moduler, som gjør det enkelt å bytte ut enkelte deler med andre løsninger.

Komponenter

  • ORM for overføring av datamodeller (Python-klasser) til en relasjonsdatabase (blant annet MySQL, PostgreSQL og Oracle).
  • Lettvekts vevtjener for bruk under utvikling.
  • Webbasert administrasjonsgrensesnitt for alle datamodeller.
  • Eget template-språk.
  • Cache-rammeverk som støtter flere forskjellige cache-løsninger (for eksempel memcached).
  • Internasjonaliseringssystem. Djangos medfølgende komponenter er oversatt til norsk bokmål.
  • Serialiseringsmetoder for å gjøre de interne modellene tilgjengelig som XML og JSON.

Se også

Referanser

Eksterne lenker