I dagens verden har Qinghaisjøen fått stor relevans og har blitt et tema av allmenn interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Siden fremveksten har Qinghaisjøen fanget oppmerksomheten til mange, generert debatter, kontroverser og endeløse motstridende meninger. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har overskredet kulturelle og geografiske barrierer, og har vært gjenstand for studier og forskning på ulike kunnskapsfelt. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Qinghaisjøen, analysere dets implikasjoner og konsekvenser i dagens samfunn.
Qinghaisjøen | |||
---|---|---|---|
青海湖 - Qīnghǎi Hú | |||
![]() | |||
Land | Kina | ||
Provins | Qinghai | ||
Type | Endorheisk saltsjø | ||
Areal | 4 267 km²[1] | ||
Høyde | 3 194 moh.[1] | ||
Lengde | 110 km | ||
Bredde | 65 km | ||
Dybde | 26 m (maks)[1] 17 m (snitt)[1] | ||
Volum | 72 km³ [1] | ||
Nedbørfelt | 29 605 km²[1] | ||
Posisjon | |||
![]() Qinghaisjøen 36°53′51″N 100°11′27″Ø | |||
Qinghaisjøen (kinesisk: 青海湖, pinyin: Qīnghǎi Hú, «den blå/grønne sjø») er en av verdens største saltsjøer. Den ligger i den kinesiske provinsen Qinghai. Den ligger 3 194 moh, og dekker 4 267 km². Andre navn på sjøen er Koko-nor (mongolsk) og Tso-ngombo (tibetansk).
I 1960-årene hadde 108 større eller mindre elver sitt utløp i Qinghaisjøen. Men i 2004 var 85 % av elvemunningene uttørket, også munningen til den største elven, Buh. Siden 1959 har vannstanden gått stadig tilbake. Dermed har det oppstått mindre sjøer i isolerte kulper som tidligere var deler av Qinghaisjøen.