I denne artikkelen om Andreas Gruschke vil vi utforske ulike aspekter knyttet til dette emnet som er så relevant i dag. Gjennom de neste linjene vil vi analysere dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens innvirkning på samfunnet. Vi vil også undersøke de ulike perspektivene og meningene om Andreas Gruschke, samt dens relevans i nåtid og fremtid. Denne artikkelen søker å gi en oversikt og fullstendig oversikt over Andreas Gruschke, med sikte på å gi leserne en dypere forståelse av dette emnet og dets implikasjoner på ulike områder.
Andreas Gruschke | |||
---|---|---|---|
Født | 16. apr. 1960[1][2] Blumenfeld[1][3] | ||
Død | 30. jan. 2018[4] (57 år) | ||
Beskjeftigelse | Antropolog, skribent, fotograf, journalist, filmprodusent, geograf | ||
Akademisk grad | Doktorgrad[5] | ||
Utdannet ved | Albert-Ludwigs-Universität Universitetet i Leipzig | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Andreas Gruschke (født 16. april 1960 i Tengen-Blumenfeld i Tyskland, død 30. januar 2018) var en tysk forfatter, fotograf, tibetolog, geograf, sinolog og etnolog.
Etter videregående skole på gymnasiet i Singen og tjeneste som sivilarbeider, studerte Gruschke fra 1981 til 1990 i Aachen og i Freiburg. I denne perioden hadde han to flermånederes studieopphold i Øst-Asia og Sørøst-Asia. I studieåret 1984/85 tok han et ettårig studium i kinesisk på Universität für Sprache und Kultur Peking i Folkerepublikken Kina.
I 1990 avsluttet han sitt studium i Freiburg med magistergrad. Hans magistergradsarbeid ble offentliggjort med tittelen Neulanderschließung in Trockengebieten der Volksrepublik China und ihre Bedeutung für die Nahrungsversorgung der chinesischen Bevölkerung.
I 1985/86 underviste han på Shanxis lanfbruksuniversitet i Taigu i provinsen Shanxi (Kina), og 1992/93 var han '‘visiting professor’' på Kangweon National University i Chuncheon i Sør-Korea.
Siden 1987 arbeidet Gruschke mer og mer som freelanceskribent og fotojournalist med hovedinteresse for Tibet, Himalaya, Silkeveien og mer generelt Øst-Asia.
Han hadde en stor produksjon bøker og artikler for det meste om tibetansk kultur, blant dem pionerarbeid vedrørende klostre i de østtibetanske historiske regionene Amdo og Kham. Andre verk dreier seg om Korea, Himalayafjellene og Kina.
Fra 2004 til 2012 arbeidet han på Universitetet i Leipzig og var der konsentrert om sin tibetanske faginteresse. Fra 2012 var han gjesteprofessor på instituttet for sosial utvikling og for utviklingsstudier for Vest-Kina på Sichuanuniversitetet i Chengdu i Sichuan i Kina. Hans hovedsakelige forskningsinteresse var landbefolkningens næringsmessige sikkerhet, særlig for nomadiske gjetere i tibetanske områder.[6] Dette et av hans siste prosjekter var om nomader i Yushu (det nordlige Kham).
Han utgav også to billedbøker om sine hjemlige trakter i Tyskland, om Hegau og Hochrhein.