I dagens verden har Preben Aavitsland blitt et tema med stor relevans og interesse for både eksperter og allmennheten. Siden antikken har Preben Aavitsland fanget menneskehetens oppmerksomhet og vært gjenstand for utallige undersøkelser, debatter og refleksjoner. Dens innflytelse strekker seg til ulike områder, fra politikk til kultur, inkludert vitenskap og teknologi. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige dimensjonene og fasettene til Preben Aavitsland, og analysere dens betydning og innvirkning på dagens samfunn.
Preben Aavitsland | |||
---|---|---|---|
Født | 19. mars 1963[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Epidemiolog ![]() | ||
Akademisk grad | Cand.med. (1989)[2] | ||
Utdannet ved | Det medisinske fakultet (1982–1989)[1] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Arbeidssted | Folkehelseinstituttet (2002–) Pandemisenteret Statens institutt for folkehelse (1992–2001) | ||
Fagfelt | Epidemiologi |
Preben Aavitsland (født 19. mars 1963) er en norsk lege og professor II.[3]
Han er overlege i Folkehelseinstituttets ledelse og stab for smittevern, miljø og helse.[4] Han er også kommuneoverlege i Arendal og Froland.[5] Han er fagredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening.[6] I 2021 ble han professor II ved pandemisenteret ved Universitetet i Bergen.[6]