Statens institutt for folkehelse
I denne artikkelen vil vi ta for oss Statens institutt for folkehelse fra et omfattende og detaljert perspektiv, for å gi våre lesere en fullstendig og berikende visjon om dette emnet. På denne måten vil vi utforske ulike fasetter, studier og meninger knyttet til Statens institutt for folkehelse, med sikte på å tilby en global og oppdatert analyse. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, gjennom dens innvirkning på samfunnet og dens relevans på forskjellige områder, søker denne artikkelen å være en berikende kilde til kunnskap for alle som er interessert i å gå inn i Statens institutt for folkehelse-verdenen.
| Statens institutt for folkehelse | |||
|---|---|---|---|
| SIFF | |||
 Bygningen mot Griffenfeldts gate, tatt i bruk i 1929. Foto: Helge Høifødt | |||
| Type | Forvaltningsorgan | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 1929 | ||
| Misjon | Folkehelse | ||
| Opphørt | 2002 | ||
Statens institutt for folkehelse (SIFF, populært kalt «Folkehelsa») var en norsk statlig institusjon med ansvar for å fremme Norges folkehelse ved å bekjempe sykdommer som skyldes mikroorganismer og forebygge sykdommer og helseskader som skyldes fysiske, kjemiske og sosiale miljøfaktorer.
SIFF ble grunnlagt i 1929[1] ved hjelp av en gave på én million kroner fra Rockefeller Foundation. Ideen om en offentlig instans med fokus på folkehelse så imidlertid dagens lys 50 år tidligere, og tanken om offentlig ansvar for forebyggende helsetiltak gikk enda lenger tilbake.
I begynnelsen hadde instituttet ansvar for å forsyne befolkningen med vaksiner og sera, og utførte også kjemiske analyser av vann og mat. Noen år senere satte instituttet i gang immuniseringsprogrammer, men i mange tiår var smittevern det primære virksomhetsområdet. På 1970-tallet opprettet SIFF avdelinger for toksikologi og epidemiologi, og utvidet virksomheten til også å omfatte ikke-smittsomme sykdommer. Helsetjenesteforskning ble innlemmet på 1980-tallet.
I 2002 ble SIFF slått sammen med Medisinsk fødselsregister, Statens helseundersøkelser, Statens rettstoksikologiske institutt og deler av Norsk Medisinaldepot for å samle statlige ressurser for offentlig forebyggende helseomsorg i én organisasjon. Den nye institusjonen fikk ansvar for alle nasjonale helseregistre unntatt Kreftregisteret, og for koordinering av all offentlig epidemiologisk datainnsamling samt ansvar for toksikologi- og rusmiddelforskning. Den nye organisasjonen fikk navnet Nasjonalt folkehelseinstitutt, med kortformen Folkehelseinstituttet eller FHI.