Helsedirektoratet

I dagens verden spiller Helsedirektoratet en grunnleggende rolle i samfunnet. Enten det er innen teknologi, kultur, politikk eller andre aspekter av hverdagen, har Helsedirektoratet en betydelig innvirkning. Fra sin opprinnelse til i dag har Helsedirektoratet vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, og skapt konstant interesse fra både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen til Helsedirektoratet i dagens samfunn, analysere dens innflytelse på ulike områder og dens relevans i samtidsverdenen.

«Helsedirektoratet» har flere betydninger.
Helsedirektoratet
Helsedirektoratets hovedkontor i Oslo
TypeDirektorat
VirkeområdeNorge
Etablert1. april 2008
Org.nummer983544622
HelsedirektørMariann Hornnes
HovedkontorOslo
UndergrupperHelfo
UnderlagtHelse- og omsorgsdepartementet
Motto«God helse – gode liv»
Ansatte 819 (2016)[1]
Nettstedhelsedirektoratet.no
ErstatterSosial- og helsedirektoratet

Helsedirektoratet, etablert i 2008, er et norsk direktorat som er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

Direktoratet er myndighetsorgan og faglig rådgiver, som iverksetter av vedtatt politikk og forvalter av lov og regelverk innenfor helse- og omsorgssektoren. I tillegg har Helsedirektoratet ansvar for den nasjonale helseberedskapen i Norge.

Helfo, opprinnelig Helseøkonomiforvaltningen, er en ytre etat i direktoratet, og Helsedirektoratet har det administrative ansvaret for pasient- og brukerombudene.

Helsedirektoratets egenrepresentasjon

Helsedirektoratets visjon er «God helse – gode liv». Direktoratets verdier er:[2]

  • Faglig styrke: Helsedirektoratets arbeid er kunnskapsbasert og støtter seg på godt faglig skjønn.
  • Åpenhet: Helsedirektoratets arbeid er preget av tydelighet, åpenhet, åpne prosesser og god kommunikasjon.
  • Samarbeid: Helsedirektoratets arbeid innebærer helhetlig tenkning, tverrfaglighet og dialog.

Historie

Utdypende artikler: Helsedirektoratet (1945–1993) og Sosial- og helsedirektoratet

Helsedirektoratet ble opprettet 1. april 2008 fra deler av Sosial- og helsedirektoratet da arbeidsoppgaver på sosialfeltet ble overført til Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I januar 2009 ble Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), som blant annet dekker legemiddelrefusjoner, refusjoner til primærhelsetjenesten og private avtalespesialister, flyttet fra NAV til Helsedirektoratet. HELFO forvalter ca. 25 milliarder kroner årlig gjennom direkte oppgjør til behandlere, leverandører og tjenesteytere, samt individuell refusjon av utgifter til blant annet legemidler, tannhelse og helsetjenester i utlandet. I tillegg har HELFO ansvar for ordningen med fastlegebytter og europeisk helsetrygdkort.

Fra 1. januar 2016 ble Statens strålevern en etat i Helsedirektoratet. Fra samme dato ble Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) innlemmet i direktoratet, sammen med Seksjon for meldeordninger og Sekretariatet for nasjonalt råd for kvalitet og prioritering fra Kunnskapssenteret. Statens strålevern ble gjenopprettet som eget direktorat 1. juli 2017.[3]

I 2018 flyttet direktoratet til nye lokaler i Vitaminveien på Storo.

1. januar 2024 ble Direktoratet for e-helse en del av Helsedirektoratet.

Organisasjonsstruktur

Organisasjonskart

Direktoratet ledes av konstituert helsedirektør Mariann Hornnes, assisterende helsedirektør er Olav Valen Slåttebrekk.[4] Bjørn Guldvog var helsedirektør fra 2012 til januar 2025.

Direktoratet er organisert i fem divisjoner:[5]

  • Folkehelse og forebygging
  • Kvalitet og forløp
  • Helseøkonomi og kompetanse
  • Analyse og samfunn
  • Digitalisering og helseregistre

Ledelse

Utdypende artikkel: Helsedirektør

Referanser

  1. ^ Antall ansatte ifølge Forvaltningsdatabasen.
  2. ^ Ansvar og roller. hjemmesiden, Arkivert 15. april 2016 hos Wayback Machine. besøkt 3. april 2016.
  3. ^ «Tildelingsbrev Statens strålevern - 2017» (PDF). Regjeringen.no. 29. juni 2017. Besøkt 5. januar 2018. 
  4. ^ Blir ny assisterende helsedirektør. Dagens medisin. Besøkt 27. mars 2020.
  5. ^ «Organisasjonskart». Helsedirektoratet. Arkivert fra originalen 6. mars 2018. Besøkt 5. mars 2018. 

Eksterne lenker