Plantevepser

I dagens verden er Plantevepser fortsatt et tema av stor betydning og interesse for et bredt publikum. Enten det er livet til Plantevepser, en historisk begivenhet knyttet til Plantevepser, eller bare å utforske de ulike fasettene til Plantevepser, er det tydelig at dette emnet fortsetter å vekke nysgjerrighet og skape debatt. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på kultur og politikk, er Plantevepser fortsatt et relevant tema som fortjener å bli utforsket i dybden. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike dimensjonene til Plantevepser og analysere dens betydning og relevans i dag.

Plantevepser
(også opphav til stilkvepser)
Nomenklatur
Symphyta
Populærnavn
Plantevepser
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
Økologi
Antall arter: 100 000 i verden,
7000 i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i
Plantevepser mangler «midjen» og har en jevn tykk kropp.
Foto: André Karwath
En av artene i slekten Melaleuca (Pergidae), har snittet opp randen på et blad. Med det knivformede eggleggningsrøret legger hun noen egg inne i bladet. Her er eggene beskyttet mot rovdyr.
Foto: Ellmist
Larve av bladveps.
Foto: © Entomart
Masseutbrudd forkommer hos enkelte arter, og disse kan være alvorlige skadedyr.
Foto: Lilly M.

Plantevepser («Symphyta» eller «Chalastogastra») er en samlebetegnelse for alle vepser som ikke er stilkvepser. Gruppen utgjør en parafyletisk gruppe siden den også er opphav til stilkvepsene. Det er nær 800 norske arter fordelt i 8 familier.

Det norske navnet henspiller på at de fleste arter av plantevepser lever av planter. Noen arter er alvorlige skadedyr i skog- og landbruket. Blant annet arter fra gruppene (familiene) bartrevepser, bladvepser og barvepser.

Utseende

Plantevepser har i motsetning til stilkveps en jevnt bred bakkropp, uten noen tydelig innsnevring eller «midje».

Hunnene har ikke stikkebrodd, men eggleggingsrør, og kan derfor ikke stikke, i motsetning til noen av broddvepsene. Eggleggingsrøret brukes til eggleggning er hos plantevepsene vanligvis utformet som en sag (knivformet) , bestående av fire sagblader. Med dette kutter hunnen et lite snitt i planten. I dette snittet eller lommen plasseres egget. Her er det beskyttet mot rovdyr.

Larvene ligner dem hos sommerfuglene. De har i likhet med sommerfugllarver seks korte ben, men i tillegg mer enn fem par vorteføtter, men antallet ben varierer mellom de forskjellige gruppene. Sommerfugl-larver har ikke mer enn fire par vorteføtter.

Systematisk inndeling

Slektskapsforholdene mellom plantevepsenes delgrupper er avklart i ulik grad. Derfor finnes det flere måter å systematisk dele de inn i ulike grupper.

I nyere systematikk er plantevepser (Symphyta) en parafyletisk gruppe fordi noen plantevepser er nærmere beslektet med stilkvepser enn andre plantevepser. Xyelidae er f.eks. søstergruppen til alle andre vepser, mens Orussidae er søstergruppen til stilkvepsene.

Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Tradisjonell systematikk

Treliste

Hierarkisk skrivemåte

Denne oversikten er skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi).

Kilder

Eksterne lenker