I denne artikkelen skal vi utforske Blasticotomidae grundig og dens innvirkning på dagens samfunn. Blasticotomidae er et tema som har fanget oppmerksomheten til en rekke eksperter og forskere de siste årene, og har skapt intens debatt og gitt opphav til en rekke analyser og undersøkelser. I lang tid har Blasticotomidae vært et diskusjonspunkt på ulike områder, og påvirket alt fra politikk til økonomi, inkludert kultur og teknologi. I de neste avsnittene vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene ved Blasticotomidae, dens utvikling over tid og de mulige implikasjonene den har i dag.
Blasticotomidae | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Blasticotomidae | |||
Populærnavn | |||
Blasticotomidae | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Vepser | ||
Underorden | Plantevepser | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 9 i verden, 1 i Norge | ||
Habitat: | på land | ||
Utbredelse: | hele verden | ||
Inndelt i | |||
Blasticotomidae er en delgruppe av Tenthredinoidea som hører til blant plantevepsene. Larvene borer inne i stenglene på bregner. De voksne er rovdyr. Utviklingen tar normalt ett år.
Middelsstore (gjerne 8 – 10 mm), mørke veps uten "vepsetalje". Antennene består av bare fire ledd. Det tredje leddet er svært langt, det fjerde derimot ganske lite. Ryggplatene (tergittene) på bakkroppen har en skarp brett på sidene.
Blasticotomidae er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes som en parafyletisk gruppe. Det vil si at gruppen Pamphilioidea er søstergruppene til stilkvepsene, slik at stilkveps stammer fra treveps.[1]