I dagens verden er Pierre Loti et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av enkeltpersoner og grupper. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets historiske relevans eller dets innflytelse på det vitenskapelige feltet, er Pierre Loti et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Gjennom årene har dette temaet skapt uendelige debatter og diskusjoner, samt en rekke forskning og publikasjoner som har bidratt til å berike kunnskap om det. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Pierre Loti og analysere dens betydning i ulike sammenhenger, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon om dette virkningsfulle og spennende emnet.
Pierre Loti | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Louis Marie Julien Viaud 14. jan. 1850[1][2][3][4] ![]() Rochefort[4] | ||
Død | 10. juni 1923[1][2][3][4]![]() Hendaye[5][4] | ||
Beskjeftigelse | Skribent,[6][7] marineoffiser, romanforfatter, essayist, dagbokskriver, journalist, reiseforfatter, fotograf[8] | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Lycée Henri IV École navale | ||
Ektefelle | Okané-San Jeanne-Amélie-Blanche Franc de Ferrière | ||
Partner(e) | Juana Josefa Cruz Gainza | ||
Far | Théodore Viaud | ||
Søsken | Gustave Viaud Marie Bon | ||
Barn | Samuel Viaud | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | maison des aïeules de Pierre Loti | ||
Morsmål | Fransk | ||
Språk | Fransk[9][10] | ||
Medlem av | Académie française (1891–1923) (erstatter: Octave Feuillet, erstattet av: Albert Besnard)[11] Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1903–) (æresmedlem) | ||
Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen Vitet Prize (1886) Kommandørkors av Frans Josef-ordenen Cross of Naval Merit | ||
Pseudonym | Pierre Loti | ||
Debuterte | 1875 | ||
Aktive år | 1875–1923 | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Pierre Loti, egentlig Louis Marie-Julien Viaud (født 14. januar 1850 i Rochefort, død 10. juni 1923 i Hendaye) var en fransk forfatter, og tydelig eksponent for eksotisismen i tidens franske kunst og kultur.
Han ble medlem av Det franske akademi i 1891.
Pierre Loti var av gammel hugenottslekt. Det var også en familie sjøfarere; faren var skipslege.
Pierre begynte ved 17 års alder på sjømannsskole i Brest og studerte ved Le Borda. Han ble nokså snart sjøoffiser og deltok i den franske flåtes kampanjer i Det fjerne østen. I 1900 var han for eksempel som adjutant til viseadmiral Pottier medlem av det franske ekspedisjonskorps ekspedisjonskorps som var med i alliansen som slo ned bokseropprøret i Kina. I 1906 ble han kommandørkaptein.
Han skrev mange på sin tid svært populære reiseromaner i lyrisk og melankolsk stil og med fine marine stemningsbilder. Høyest nådde han i to fortellinger fra Bretagne, Mon frère Yves (1883) og Pêcheur d'Islande (1886). Videre skrev han romanene Madame Chrysanthème (1887) og Au Maroc (1890) med skildringer fra det da stengte Marokko, samt en mengde reiseskildringer fra Japan, Tongking, India, Persia, Palestina og Syria. Dertil trilogien La dèsert (1894), Jérusalem (1895) og La Galilée (1895) og de under en karavaneferd gjennom Sinaiørkenen og Palestina forfettede, av prosalyrikk fylte L'Inde sans les anglais (1903) og Vers Ispahan (1904).
Etter hans død utkom Lettres à Mme Juliette Adam (1924) og Correspondence inédite (1929).[12]
Hans roman fra Polynesia, Rarahu (1880), som senere også ble utgitt under tittelen Le Mariage de Loti, tjente som inspirasjon for librettoen til operaen Lakmé av Léo Delibes som ble uroppført i 1883.
Offisiell
Kilder
Kommentarer