Henri Rousseau

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Henri Rousseau, et emne som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker gjennom årene. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets relevans i dag eller ganske enkelt på grunn av dets historie og utvikling, representerer Henri Rousseau et interessepunkt for ulike sektorer av befolkningen. Gjennom disse sidene vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Henri Rousseau, fra dens innvirkning på økonomien til dens kulturelle implikasjoner. I tillegg vil vi utforske dens innflytelse på den moderne verden og hvordan den har formet vår oppfatning av Henri Rousseau over tid. Gjør deg klar til å fordype deg i en verden av oppdagelse og læring!

Henri Rousseau
Født21. mai 1844[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Laval[5][6]
Død2. sep. 1910[1][4][7][8]Rediger på Wikidata (66 år)
Paris[5][6][9]
BeskjeftigelseKunstmaler, grafiker, kunstner Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike[10][11][12]
GravlagtCimetière de Bagneux (1910–1947)
Jardin de la Perrine (1947–)
Signatur
Henri Rousseaus signatur
Henri Rousseau på Commons
Selvportrett 1908

Henri Julien Félix Rousseau (født 21. mai 1844, død 2. september 1910) var en fransk post-impresjonistisk maler med en naivistisk eller primitivistisk malemåte. Han er også kjent som «Le douanier» (tolleren) etter arbeidsstedet.[13] Rousseau var toller av yrke og krevde inn toll ved Paris' bymur. Han ble mye latterliggjort i sin samtid,[14] men er blitt anerkjent etter sin død. Pablo Picasso satt stor pris på hans bilder og de to ble venner.[14] Nikolai Astrup ble inspirert av Rousseau som Astrup mente var storartet.[15][16]

Rousseau var for det meste selvlært. Han gikk ofte i kunstgallerier for å studere verk av kjente kunstnere. Bildene hans er ofte fint, detaljert malt med et barnlig preg ved at de mangler dybde og helhet.[14]

Bakgrunn

Henri Rousseau var sønn av en rørlegger fra Laval i Mayenne i Frankrike, og fikk først ansettelse i et lite sakførerfirma. Der var han «litt uhederlig», og tok en fireårskontrakt med militæret (1863–67). Faren døde ett år etter dimisjonen derfra, og han giftet seg, flyttet til Paris og tok med seg moren sin for å forsørge henne ved at han fikk stilling i tollvesenet. Han ble forfremmet til skatteinnkrever i 1871. Han begynte for alvor å male da han var vel 40 år, og sa opp jobben for å bli heltidskunstner i en alder av 49 år.

Rousseau hevdet selv at det bare var naturen selv som var hans læremester, selv om han innrømmet å ha hatt nytte av råd fra to akademi-kunstnere: Félix Auguste-Clément og Jean-Léon Gérôme. I hovedsak var han selvlært, bortsett fra kunnskapen om grunnleggende teknikker.

Bildene

Hans mest kjente verker skildrer jungelscenerier. Det er sikkert at han aldri forlot Frankrike eller noensinne så noen jungel. Inspirasjonen fant han i dyrehager, illustrerte verker og utstoppede dyr på museer. Han snakket også med militære veteraner som kunne fortelle hvordan det var i jungelen. Han bemerket til en kunstkritiker at «når jeg går inn i et drivhus og ser på eksotiske planter, har jeg en drømmevirkelighetsopplevelse».

Parallelt med denne produksjonen laget han små byscenerier fra Paris sentrum og omegn.

Han mente ellers å ha oppfunnet en ny sjanger ved først å male et hyggelig bymotiv, og så sette inn en person i forgrunnen.

Drømmen, 1910

Teknikken

Han malte lag på lag og startet øverst med himmel og fylte på nedover med planter, dyr og mennesker. Regneffekten i Tiger i tropisk storm(overrasket) (1891)(National Gallery (London)) er oppnådd med en blanding av grått og ferniss påført med store skråstrøk. Han henviste dette til at han var beundrer av den satengaktige finishen til Bouguereau.

I jungelmotivene fins over 50 sjatteringer av grønt. Selv om han fremstilte natur, var mye lagt opp etter kunstneriske ønsker, og ikke nødvendigvis gjenkjennbare som botanisk riktige.

Han brukte ofte lang tid på ett og ett bilde, og hadde en begrenset produksjon. Malingkvaliteten var «student» - ikke «studio», noe som har gjort at flere verker er tydelig i forfall. Dette er mest tydelig i forgrunnslagene, og skyldes nok i like stor grad feil prosedyre, med magre blandinger utenpå fete. Både Picasso og Matisse har forøvrig gjort samme feilen.

Slangetemmeren, 1907

Kritikk og anerkjennelse

Hans flate, ganske barnlige stil ga reaksjoner: folk ble enten sjokkert eller lo av bildene. Han var imidlertid ganske uberørt og forsto knapt at etablerte kunstnere fant ham for selvlært og for lite tutelert av noen av dem. Dermed ble hans drøm om å bli anerkjent av «the establishment» uoppfylt. I ettertid ser vi at han etterhvert ble dreven i sin spesielle teknikk.

Fra 1886 stilte han regelmessig ut i Salon des indépendants, og selv om arbeidene alltid ble beskjedent plassert, fulgte man godt med. «Tigeren i tropestorm» fikk fram hans første seriøse kunstkritikk. Den unge kunstneren Félix Vallotton skrev: «Hans tiger som overrasker byttet bør ikke oversees. Den er et alfa og omega i malekunst.» Tross det gikk det mere enn ti år før Rousseau neste gang besøkte sin jungel.


I 1905 ble et større verk: Den sultne løven tar en antilope utstilt i nærheten av arbeider av yngre avantgardister som Matisse. Denne utstillingen regnes i dag for startstedet for fauvismen. Det er ikke utenkelig at Rousseaus bilde ga støtet til navnet på gruppen.

Bildet av slangetemmeren er et bestillingsverk til kunstneren Robert Delaunays mor Berthe, Comtesse de Delaunay.

Picasso fant en dag et bilde som var solgt for å kunne males over igjen, og oppsøkte straks kunstneren, som han anerkjente som likeverdig. Han holdt til og med en bankett til ære for Rousseau.

Nikolai Astrup kommenterte Rousseaus arbeid: «han gav fanden i all 'flitterstas' som neoimpresjonismen vesentlig besto av på hans tid, og som skapte noe virkelig nytt i kunsten: 'Abstraktionen'. Dermed blev han 'far' for alt og alle andre 'ismer'.»[17] Astrup mente at Rousseau var det størst verden hadde sett siden Goya.[18] Rousseaus bilder var for fantasipreget for Astrup.[19]

For å tjene til livets opphold pleide Rousseau å spille fiolin på gaten, samt at han tegnet en del forsider til Le petite journal.

Henri Rousseau døde 2. september 1910 og er begravd i Cimetière de Bagneux. Syv venner foresto seremonien: Paul Signac og Otiz de Zarate, Robert Delaunay og hans frue SoniaTerk, skulptøren Brancusi, Rousseaus husvert Armand Queval og Guillaume Apollinaire som skrev epitafen som Brancusi satte på gravsteinen:

Nous te saluons
Gentil Rousseau tu nous entends
Delaunay sa femme, monsieur Queval et moi
Laisse passer nos bagages en franchise à la porte du ciel
Nous t’apporterons des pinceaux des couleurs et des toiles
Afin que tes loisirs sacrés dans la lumière réelle
Tu les consacres à peindre comme tu tiras mon portrait
La face des étoiles.

Den kunstneriske arven etter Rousseau

Han tilskrives en betydelig innflytelse på senere kunstnere som Léger, Beckmann og Picasso foruten å ha brutt vei for surrealismen. (Dette iflg. kunstkritiker Roberta Smith, The New York Times).

Utstillinger

En retrospektiv utstilling ble arrangert i 1911 i Salon des indépendants. Maleriene var også stilt i den første Blaue Reiterutstillingen.

To store museumsutstillinger ble arrangert 1984-85 (i Paris i Grand Palais og New Yorks Museum of Modern Art). I 2001 var en tilsvarende utstilling holdt i Tübingen, Tyskland. Tate Modern hadde en utstilling i 4 måneder fra november 2005, organisert av galleriet og Musée d’Orsay, hvor samme utstillingen ble vist. Den hadde tittelen «Henri Rousseau: Jungles in Paris» og omfattet 49 av maleriene hans. Utstillingen avsluttet i Washingtons National Gallery of Art fra 16. juli til 15. oktober 2006. Grand Palais, Paris hadde forøvrig en større utstilling fra mars til juni samme år.

Referanser

  1. ^ a b RKDartists, «Henri Rousseau», RKD kunstner-ID 68557
  2. ^ regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024
  3. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 14296, besøkt 1. april 2021
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=henri;n=rousseau;oc=11
  5. ^ a b data.bnf.fr
  6. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 68557
  7. ^ GeneaStar, oppført som Le Douanier Rousseau, GeneaStar person-ID rousseauh
  8. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0057079
  9. ^ www.tate.org.uk
  10. ^ «ON HENRI ROUSSEAU; Also French Color Prints of the Eighteenth Century, a Portfolio of Reproductions», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 19. juni 1927, besøkt 12. mars 2021
  11. ^ www.workwithdata.com, besøkt 4. november 2024
  12. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 5056, besøkt 4. desember 2019
  13. ^ «Dulwich presents first UK show dedicated to landscape painter and printmaker, Nikolai Astrup (1880-1928) | Dulwich Picture Gallery». www.dulwichpicturegallery.org.uk. Besøkt 3. juni 2024. 
  14. ^ a b c Aune, Oddvin (2. juni 2024). «Henri Rousseau ble hånet og ydmyket av kunstnere og kritikere». NRK. Besøkt 3. juni 2024. 
  15. ^ Haugsbø, Tove Kårstad (22. august 2023). «Nikolai Astrup – maler». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 3. juni 2024. 
  16. ^ Lande, Marit (1999). Nikolai Astrup. Oslo: Bok og fag. ISBN 8291991014. 
  17. ^ Nikolai Astrup i brev til Magnhild Ødvin. Sitert i Loge, Øystein (1986). «Studieår og studiereiser». Gartneren under regnbuen. Hjemstavnskunstneren Nikolai Astrup. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag AS. s. 73. ISBN 82-525-2787-6. 
  18. ^ Lofnes 2016, s. 6.
  19. ^ Loge, Øystein (27. januar 2023). «Nikolai Astrup». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 3. juni 2024. 

Kilder

Bøker om Rousseau

  • The Banquet Years, av Roger Shattuck (har et an ekstensivt Rousseau essay)
  • Henri Rousseau, 1979, Dora Vallier (generelt illustrert essay)
  • Henri Rousseau, 1984, Museum of Modern Art New York (essays av Roger Shattuck, Henri Béhar, Michel Hoog, Carolyn Lanchner, og William Rubin. Inklusive bra fargetrykk og analyser)

Eksterne lenker