Académie française

I dagens artikkel skal vi snakke om Académie française, et tema som har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid. Académie française er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og ikke-eksperter, på grunn av dets relevans i vårt nåværende samfunn. Enten for sin innvirkning på helse, økonomi, politikk eller andre områder, har Académie française vist seg å være et tema som er verdt å utforske og analysere. I denne artikkelen skal vi dykke ned i de ulike aspektene som gjør Académie française til et emne verdig å studere, og prøve å kaste lys over implikasjoner og fremtidsutsikter. Bli med oss ​​på denne reisen for å oppdage mer om Académie française og dens relevans i dagens verden.

Académie française
Offisielt navnACADEMIE FRANCAISE
Org.formÉtablissement public national à caractère administratif
Stiftet29. januar 1635[1]
LandFrankrike
HovedkontorParis
GeneralsekretærAmin Maalouf
FormålFransk
Grunnlegger(e)Armand-Jean du Plessis de Richelieu
Nettstedwww.academie-francaise.fr (fr)
Kart
Académie française
48°51′27″N 2°20′14″Ø

Académie française eller Det franske akademi, er Frankrikes øverste institusjon viet vern om det franske språk, og er et av de fem akademiene som samlet utgjør Institut de France. Akademiet ble opprettet av kardinal Richelieu i 1635. Akademiet ble nedlagt under den franske revolusjon, men gjenåpnet av Napoléon Bonaparte i 1803.[2]

Medlemmene

Akademiet har 40 medlemmer (kalt Les immortels, «de udødelige»), som utpekes på livstid. Betegnelsen Les immortels kommer av mottoet «À l'immortalité» (norsk: «til udødeligheten», som står på det våpenskjoldet som grunnleggeren kardinal Richelieu skjenket Akademiet. Mottoet skal være en påminnelse om medlemmenes plikt, nemlig å bære det franske språk videre, og det er selve språket som omtales som «udødelig». Richelieus motto ble da også inkorporert i Akademiets nye statutter da de ble revidert i 1816.[3]

Akademiet har til oppgave å redigere den offisielle ordboken over det franske språk.

Medlemmer per februar 2025

Per oktober 2022 var fem av Akademiets seter ledige. Per februar 2025 er fire av Akademiets stoler ledige; stol 3, 11, 14 og 22.[4]2e

Følgende 35 personer var medlemmer av Akademiet per februar 2025[5]:

Stol Medlem Innvalgt dato
1 Claude Dagens 17. april 2008
2 Dany Laferrière 12. desember 2013
3 Ledig sete (per februar 2025)
4 Jean-Luc Marion 6. november 2008
5 Andrej Makine 3. mars 2016
6 Christian Jambet 2024
7 Jules Hoffmann 1. mars 2012
8 Daniel Rondeau 6. juni 2019
9 Patrick Grainville 8. mars 2018
10 Florence Delay 14. desember 2000
11 Ledig sete (per februar 2025)
12 Chantal Thomas 28. januar 2021
13 Maurizio Serra 9. januar 2020
14 Ledig sete (per februar 2025)
15 Frédéric Vitoux 13. desember 2001
16 Ledig sete
17 Érik Orsenna 28. mai 1998
18 Mario Vargas Llosa 25. november 2021
19 Sylviane Agacinski 2023
20 Angelo Rinaldi 21. juni 2001
21 Chantal Thomas 2021
22 Ledig sete (per februar 2025)
23 Pierre Rosenberg 7. desember 1995
24 François Sureau 15. oktober 2020
25 Dominique Fernandez 8. mars 2007
26 Jean-Marie Rouart 18. desember 1997
27 Pierre Nora 7. juni 2001
28 Jean-Christophe Rufin 19. juni 2008
29 Amin Maalouf 23. juni 2011
30 Danièle Sallenave 7. april 2011
31 Michael Edwards 21. februar 2013
32 Pascal Ory 4. mars 2021
33 Dominique Bona 18. april 2013
34 François Cheng 13. juni 2002
35 Antoine Compagnon 17. februar 2022
36 Barbara Cassin 3. mai 2018
37 Michel Zink 14. desember 2017
38 Marc Lambron 26. juni 2014
39 Jean Clair 22. mai 2008
40 Xavier Darcos 13. juni 2013

Endringer 2011–2018

  • I perioden januar 2011–juli 2018 har Hector Biancotti avgått ved døden; Biancotti ble innvalgt den 18. januar 1996 til sete nr. 2, som i 2013 gikk videre til forfatteren Dany Laferrière.
  • Assia Djebar døde; hun hadde blitt innvalgt den 16. juni 2005. Hun etterlot seg sete nr. 5, som i 2016 gikk videre til forfatteren Andrei Makine.
  • Michel Déon, som hadde blitt innvalgt den 8. juni 1978, døde og etterlot seg sete nr. 8, som per juli 2018 fortsatt står ledig.
  • Alain Decaux, som hadde blitt innvalgt den 15. februar 1979, døde og etterlot seg stol nr. 9, som per juli 2018 fortsatt står ledig.
  • Jean d'Ormesson, som hadde blitt innvalgt den 18. oktober 1973, døde og etterlot seg sete nr. 12, som per juli 2018 fortsatt står ledig.
  • Simone Veil, som hadde blitt innvalgt den 20. november 2008, døde og etterlot seg sete nr. 13, som per juli 2018 fortsatt står ledig.
  • Félicien Marceau, som hadde blitt innvalgt den 27. november 1975, døde. Han etterlot seg sete nr. 21, som i 2016 gikk videre til Alain Finkielkraut.
  • Max Gallo, som hadde blitt innvalgt den 31. mai 2007, døde. Han etterlot seg sete nr. 24, som per juli 2018 fortsatt står ledig.
  • Philippe Beaussant, som hadde blitt innvalgt den 15. november 2007, døde. Han etterlot seg sete nr. 36, som i 2018 gikk videre til Barbara Cassin.
  • René Girard, som hadde blitt innvalgt den 17. mars 2005, døde. Han etterlot seg sete nr. 37, som i 2017 gikk videre til Michel Zink.
  • François Jacob, som hadde blitt innvalgt den 19. desember 1996, døde. Han etterlot seg sete nr. 38, som i 2014 gikk videre til Marc Lambron.
  • Ledig sete nr. 40 gikk i 2013 videre til Xavier Darcos.

Per juli 2018 har det – medregnet de nålevende medlemmene – vært til sammen 732 akademimedlemmer gjennom tidene.[3]

Referanser

  1. ^ www.academie-francaise.fr
  2. ^ «L’histoire | Académie française». www.academie-francaise.fr (på fransk). Besøkt 24. juli 2018. 
  3. ^ a b «Les quarante aujourd’hui | Académie française». www.academie-francaise.fr (på fransk). Besøkt 24. juli 2018. 
  4. ^ «Les quarante aujourd’hui | Académie française». www.academie-francaise.fr. Besøkt 18. februar 2025. «Fauteuils vacants» 
  5. ^ «Les quarante aujourd’hui | Académie française». www.academie-francaise.fr. Besøkt 18. februar 2025. 

Se også

Eksterne lenker