Per Maurseth

I dagens verden er Per Maurseth en problemstilling som har fått aktualitet på ulike samfunnsområder. Enten i den personlige, jobbmessige, sosiale eller politiske sfæren, har Per Maurseth fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dens innvirkning har skapt debatt, kontrovers og en økende interesse for å forstå implikasjonene og konsekvensene. Fra ulike perspektiver har Per Maurseth klart å påvirke livene våre på uventede måter, utfordre etablerte paradigmer og stille nye utfordringer for fremtiden. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Per Maurseth og hvordan den har forvandlet virkeligheten vår de siste årene.

Må ikke forveksles med Per Eggum Mauseth
Per Maurseth
Per Maurseth i Oslo 7. mars 2009
Gisle Hannemyr
Født7. juni 1932Rediger på Wikidata
Bergen
Død10. mai 2013Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseHistoriker, professor Rediger på Wikidata
EmbeteProfessor
BarnPer Botolf Maurseth
NasjonalitetNorsk
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
ArbeidsstedNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Per Maurseth (født 7. juni 1932 i Bergen, død 10. mai 2013 i Oslo) var en norsk historiker.

Maurseth ble dr. philos. i 1979 på en avhandling om Sentraladministrasjonens historie 1814-1845. Per Maurseth var elev av Jens Arup Seip.

Han var en av initiativtakerne til Sosialistisk Folkeparti som brøt ut av Arbeiderpartiet i 1961. I Sosialistisk Folkeparti var han en periode nestformann, og han satt i sentralstyret.

Han ble førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo 1971 og senere professor i historie ved Universitetet i Trondheim fra 1982 til 2002. Maurseths hovedforskningsområde har vært arbeiderbevegelsens historie. Han var redaktør av Tidsskrift for Arbeiderbevegelsens Historie i perioden 1976 til 1986.

Maurseth var oppnevnt av Kongen i statsråd som medlem i Innsynsutvalget som behandlet krav om innsyn i Overvåkingspolitiets arkiver og registere i perioden 2001 – 2007.

Han var far til sosialøkonom og tidligere statssekretær Per Botolf Maurseth.

Bibliografi

  • 1972 Fra Moskvateser til Kristianiaforslag. Det norske Arbeiderparti og Komintern fra 1921
  • 1981 Embetsmannsstat og Rettsstat. Teorien om ´politikkens opphevelse´ og politisk handling etter 1814 i HT 60 s.169-179
  • 1988 Gjennom kriser til makt 1920-1935 bind 3 av Arbeiderbevegelsens historie i Norge

Eksterne lenker