Pelike

I dag er Pelike et tema som vekker stor interesse og debatt i samfunnet. Mange mennesker har forpliktet seg til å forske på Pelike for å få en dypere forståelse av dens betydning i livene våre. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Pelike, fra dens opprinnelse til dens virkning i dag. Vi vil også diskutere ulike perspektiver og meninger om Pelike, med mål om å gi et fullstendig og balansert syn. Uansett hvilket standpunkt det tas til dette spørsmålet, er det ubestridelig at Pelike spiller en avgjørende rolle i samfunnet vårt og fortjener seriøs og nøye ettertanke.

Attisk pelike, ca. 370 f.Kr., British Museum GR 1824.5-1.27

Pelike (gresk: πελίκη) er en sekkformet gresk vasetype som minner litt om en amfora. Den ble brukt til å oppbevare forskjellige matvarer og væsker, blant annet vin.[1]

En pelike har to åpne, vertikale hanker som følger linjen fra kroppen. Halsen er smal, munnen vid, og kroppen er sammensunket og ofte nesten sfærisk. Mens en amfora ofte hadde spiss bunn, har en pelike en flat, vid base som gjør den stødig på egen hånd. Formen oppstod i Athen omkring slutten av 500-tallet f.Kr. og videre fram mot 300-tallet f.Kr. De ble ofte intrikat malt, vanligvis med en scene som involverte mennesker.

Referanser

  1. ^ Broby-Johansen, R. ( 1977): Kunstordbog, København: Thaning og Appel, s. 161. Sitat: «sækformet vinkrukke»

Eksterne lenker