Lebes

Denne artikkelen vil ta opp temaet Lebes, som har vakt stor interesse i dagens samfunn. Virkningen av Lebes er ubestridelig og dens implikasjoner strekker seg til ulike områder som politikk, økonomi, kultur og folks daglige liv. Det er avgjørende å forstå dette fenomenet grundig for å analysere dets innflytelse på vår nåværende virkelighet og forutse mulige fremtidige scenarier. Langs disse linjene vil ulike aspekter knyttet til Lebes bli utforsket, fra dets opprinnelse til dets utvikling over tid, samt dets konsekvenser og utfordringer det utgjør for samfunnet.

Apulisk lebes gamikos, ca. 360–350 f.Kr., Louvre K 196

Lebes (gresk: λέβης, «kjele», flertall lebetes)[1] er en gresk vasetype. Den var opprinnelig en dyp bolle med avrundet bunn, som måtte stå i et spesielt stativ. I klassisk tid fikk formen satt på en fot, slik at den kunne stå selv. De ble normalt brukt som blandeboller under tilberedning og servering av mat.

Lebes gamikos

Lebes gamikos (flertall lebetes gamikoi) var en spesielt forseggjort versjon av lebes, med høye vertikale hanker og et lokk som ofte hadde plastisk dekor. Den ble brukt i forbindelse med bryllup, muligens ved at den ble satt ved brudens dør og brukt til en renselsesseremoni. Vasetypen ble også brukt ved begravelser av ugifte kvinner.[2]

Lebes var dekorerte og kostbare vaser. I Iliaden omtales en lebes av bronse som like mye verdt som en okse. I hellenistisk tid, lenge etter innføringen av myntbasert valuta, hadde begrepet lebes fått betydningen en kvantitet med sølvmynt.[3]

Referanser

  1. ^ «lebes», Wiktionary
  2. ^ Sgourou, Marina (1997): «Lebetes gamikoi» i: Oakley, John H., red.: Athenian Potters and Painters (= Oxbow Monograph 67). Oxbow Books, Oxford, ISBN 1-900188-12-0, s. 71–83.
  3. ^ Metcalf, William E. (2012): The Oxford Handbook of Greek and Roman Coinage. New York: Oxford University Press. ISBN 9780195305746. s. 33, 34

Eksterne lenker

Autoritetsdata