Pappeske

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Pappeske. Fra dets opprinnelse til dets utvikling i dag, har dette emnet vakt enestående interesse hos mange mennesker rundt om i verden. Vi vil utforske de ulike aspektene som gjør Pappeske så relevant i dagens samfunn og hvordan det har påvirket ulike områder av dagliglivet. I tillegg vil vi analysere de ulike perspektivene og meningene til eksperter om emnet, med sikte på å gi en mer komplett og berikende visjon for våre lesere. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende reise gjennom Pappeske!

En form for pappeske laget av bølgepapp.

Pappesker er industrielt prefabrikkerte bokser, som først og fremst brukes til emballasje for varer og materialer. Spesialister i bransjen bruker sjelden begrepet papp fordi det ikke betegner et bestemt materiale.[1][2]

Begrepet papp kan vise til en rekke tunge papirlignende materialer,[3] inkludert kartong, bølgepapp[4] eller massivpapp.[5] Betydningen av begrepet kan avhenge av lokalitet, innhold, konstruksjon, og personlig valg.

Terminologi

Flere typer esker kalles pappesker:

  • Hard sigarettpakke
    Hard sigarettpakke
  • Bølget boks som brukes til lagring av arkiv
    Bølget boks som brukes til lagring av arkiv
  • Drikkebokser
    Drikkebokser

I næringslivet, blant materialprodusenter,[6] emballasjeteknikere,[7] og standardiseringsorganisasjoner,[8] prøver man å bruke mer spesifikk terminologi. Det er fortsatt ikke komplett og ensartet bruk. Begrepet "papp" er ofte unngått fordi den ikke definerer noe bestemt materiale.

Brede inndelinger av papirbasert emballasje er:

  • Papir er et tynt materiale som i hovedsak blir brukt til å skrive på, skrive ut på eller som emballasje. Den blir produsert ved å trykke sammen fuktig fibre, typisk cellulosemasse avledet fra tre, filler eller gress, og tørke dem til fleksible ark.
  • Massivpapp, også kjent som papp, er generelt tykkere (vanligvis over 0,25 mm) enn papir. I henhold til ISO-standarder, er papp et papir med basis vekt (flatevekt) over 224 g / m², men det finnes unntak ... Papp kan være enkel eller multi-lags
  • Bølgepapp er et kombinert papir-basert materiale som består av en riflet, bølget, papplate i midten, omgitt av to flate papplater.

Det er også flere navn på beholdere:

  • En beholder laget av bølgepapp, også kalt en "pappeske" eller en "kartong"
  • En sammenleggbar eske laget av papp, som av noen kalles en "pappeske.
  • En "set-up box" er laget av en ikke-bøyelig papplate og kalles en "pappeske".

Historikk

Den første kommersielle pappeske (ikke bølgepapp) ble produsert i England i 1817.[9]

Den skotsk-fødte Robert Gair oppfant «pre-cut»-kartongen eller pappesken i 1890 – flate stykker ble produsert i stort omfang som skulle brettes inn i boksene.[10]

Den økende populariteten av frokostblandinger økte bruken av pappesker i vesentlig grad. Den første til å bruke pappesker som kornkartonger var Kellogg Company.

Bølgepapp ble patentert i England i 1856, og ble brukt som en foring i flosshatter. Patentet ble utstedt til Albert Jones i New York City.[11] Jones brukte bølgepapp for å pakke inn glassgjenstander. Den første maskinen som produserte bølgepapp ble bygget i 1874 av G. Smyth, og samme år forbedret Oliver Long Jones design ved å finne opp bølgepapp med lineære ark på begge sider.[12] Dette var bølgepapp slik som vi kjenner den i dag. Den første bølgepappesken som ble produsert i USA ble produsert i 1895.[13] Ved begynnelsen av 1900-tallet, ble trekasser og bokser blir erstattet av bølgepappkartonger. Ved 1908, ble begrepene "bølgepappeske" og "bølgepapp" begge brukt i papirhandelen.[14]

Bolig

Å bo i en pappeske er stereotypisk assosiert med hjemløshet.[15] Men i Melbourne i 2005 designet arkitekten Peter Ryan et hus som består hovedsakelig av papp.[16]

Resirkulering

De fleste typer papp er gjenvinnbare. Plater som er laminert, voksbelagt eller behandlet for vanntetthet er ofte vanskeligere å resirkulere.

Se også

Referanser

  1. ^ Soroka, (2008). Illustrated Glossary of Packaging Terms. Institute of Packaging Professionals. s. 33. ISBN 1930268270. 
  2. ^ Koning, J (1995). Corrugated Crossroads. TAPPI Press. s. 35. ISBN 0898522994. 
  3. ^ Cardboard. Merriam-Webster Online Dictionary. 2009. 
  4. ^ «Glossary». School District Diversion Report 2000: Appendices. California Integrated Waste Management Board. Arkivert fra originalen . Besøkt 19. desember 2011. 
  5. ^ Frederick Le Gros Clark (1980). Growing old in a mechanized world: the human problem of a technical revolution. Ayer Publishing. s. 36. ISBN 9780405127809. 
  6. ^ What is Corrugated?. Fibre Box Association. Arkivert fra originalen . Besøkt 19. desember 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2012. Besøkt 19. desember 2011. 
  7. ^ Soroka, W. Illustrated Glossary of Packaging Terminology (Second utg.). Institute of Packaging Professionals. 
  8. ^ D996 Standard Terminology of Packaging, and Distribution Environments. ASTM International. 2004. 
  9. ^ Paula Hook and Joe E. Heimlich. «Paper and paper products». A History of Packaging. Besøkt 26. oktober 2005. 
  10. ^ Diana Twede and Susan E. M. Selke (2005). Cartons, crates and corrugated board: handbook of paper and wood packaging technology. DEStech Publications. s. 41–42, 55–56. ISBN 9781932078428. 
  11. ^ Mal:US patent reference
  12. ^ Mal:US patent reference
  13. ^ «Corrugated cardboard - packaging that has been used for almost 150 years». Farusa Packaging. Arkivert fra originalen 15. oktober 2005.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. oktober 2005. Besøkt 19. desember 2011. 
  14. ^ «Hazeltine, Lake, and Co. ad». The World's Paper Trade Review. London. L (9): 19. 28. august 1908. 
  15. ^ Stratton-Coulter, Danielle (20. april 2005). «When a cardboard box is 'home'». The Daily Iowan. Arkivert fra originalen 30. mai 2005.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. mai 2005. Besøkt 19. desember 2011. 
  16. ^ O'Brien, Kerrie (8. juni 2005). «Out of the box». Melbourne: The Age. 

Eksterne lenker