Banankasse

En banankasse er en solid pappeske og er en lastbærer konstruert for å transportere bananer. Den har bærehåndtak, består av separat underdel og lokk, og har luftehull. Hullet i bunnen er ofte dekket med et stykke tynn papp for at bananene ikke skal falle ut, og det legges som regel et lag med plast mellom bananene og esken.

Frem til 1950-årene ble bananer fraktet i greiner hengende i kroker i lasterommet på kjøleskip, hvilket førte til at bananene kunne være i dårlig tilstand når de kom frem til destinasjonen.^[1]

Siden frukten er følsom for trykk gikk man i 1961 over til å lage over til å benytte kasser for transport som man pakket på plantasjene, og deretter ble lastet ombord på kjøleskipene.

Fra midten av 1960-årene ble kjølekontainere i økende grad brukt til å transportere banankasser.^[2]

• Nederlandsk film om bananhøsting i Surinam i april 1968. På 1:33 i videoen kan man se fylling av bananboksen og transport til kjøleskipet.
• 
  Lossing av banankasser i lasterommet på et kjøleskip.
• 
  Transport av banankasser i kjølekontainer ved 13,5 Celsius (2006)

En banankasse rommer vanligvis omtrent 18 kg bananer.^[3] Dimensjonene kan variere litt mellom ulike produsenter, men er cirka 540 × 400 × 250 mm (bredde × dybde × høyde), hvilket tilsvarer et volum på 52 liter (0,05 m³). Dermed vil 20 banankasser dekke omtrent en kubikkmeter. En isocontainer av type 1AA kan romme 1200 banankartonger.^[4]

En ulempe med banankasser til transportformål er at de (i motsetning til eurokasser) ikke effektivt kan fylle en europall 1200 × 800 mm. Europaller kan forøvrig videre stables effektivt i en cencontainer.

Banankasser populære til gjenbruk for oppbevaring eller transport av gjenstander, for eksempel til arkivering, som flyttekasser, på bokmarkeder, i lagerområder og for humanitær transport.^[5] En viktig årsak til dette er at de er rimelige å få tak i, da de ofte gis bort gratis fra matbutikker^{[6][7][8][9][10][11][12]} som ellers må kaste banankassene. De er relativt solide (til pappesker å være), og den standardiserte formen gjør dem enkle å stable. Noen butikker tar betalt for banankasser, og inntektene kan for eksempel gå til veldedige formål.^[13][14] En ulemper med å bruke banankasser til flytting kan være størrelsen og at bunnen ikke er holdbar nok.^[15] De kan også begynne å lukte på grunn av saft som har satt seg fra banantransporten.

Det har versert løse rykter om at banankasser kan inneholde giftstoffer som gjør dem uegnet til å oppbevare klær og kjøkkenredskaper.^[16] I 2004 testet det svenske Livsmedelsverket banankasser, men fant ingen giftstoffer. I 2012 kunne ikke den svenske Naturskyddsföreningen gi noe sikkert svar, men anså at risikoen for høye giftinnhold i kassene var usannsynlig.^[17][18]

Enkelte giftige edderkopper av slekten Phoneutria (brasilianske vandreedderkopper) kommer av og til utilsiktet til Europa med banankasser via lasteskip.^{[19][20][21][22][23]} I 2018 uttalte den svenske dyreeksperten Jonas Wahlström at det ikke fantes noen veldig farlige edderkopper i bananproduserende land.^[24][25] På 2010-tallet ble det derimot i Storbritannia og Tyskland rapportert om dødlige brasilianske edderkopper som hadde blitt funnet i banankartonger.^[26][27]

I likhet med andre papprodukter^[28] kan det være en risiko for at det kan følge med skjeggkre eller sølvkre i banankasser.^{[trenger referanse]}

I 2018 skulle Nederland forsøke å erstatte banankasser med plastbokser som kunne gjenbrukes. Motivasjonen for dette var at det var mer miljøvennlig.^[29][30]

• Eurokasse, gjenbrukbare plastbokser som er deisnget for å passe på en europall