Denne artikkelen vil ta for seg temaet Pali, som har fått relevans i nyere tid på grunn av dets innvirkning på ulike områder. Siden fremveksten har Pali vakt interesse hos forskere, eksperter og allmennheten, og skapt debatter og refleksjoner rundt implikasjonene. Gjennom en uttømmende analyse vil de ulike aspektene knyttet til Pali bli utforsket, fra dens opprinnelse til dens innflytelse på dagens samfunn. Likeledes vil de ulike perspektivene og posisjonene som eksisterer rundt dette fenomenet bli undersøkt, med sikte på å gi en fullstendig og objektiv visjon om det.
Pali | |||
---|---|---|---|
पाळि Pāḷi | |||
Brukt i | India[1] | ||
Region | Det indiske subkontinent | ||
Antall brukere | 0[2] | ||
Utdødd | Under skiftet fra mellomindoariske til nyindoariske språk (se indoariske språk) | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Indoiransk Indoarisk Pali | ||
Skriftsystem | Opprinnelig Brahmi-skrift, men kan også skrives med mange andre indiske skriftsystemer | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | pi | ||
ISO 639-2 | pli | ||
ISO 639-3 | pli | ||
Glottolog | pali1273 | ||
Wikipedia på pali Pali på Wiktionary |
Pali er et gammelt indoarisk språk som den eldste buddhistiske litteraturen er skrevet på. Særlig theravada-buddhismen har sine hellige skrifter skrevet på pali. Pali blir ikke brukt i dagligtale, men mange buddhister i Sør-Asia kan for eksempel religiøse vers på dette språket. Mange buddhistiske munker kan også lese språket, men det snakkes ikke til hverdags. På mange måter blir det sett på som et hellig språk. Selve språket er en blanding av dialektene som ble brukt da Buddha levde og holdt sine prekener og taler. Selve ordet pali refererte opprinnelig heller til kanoniske tekster eller deler av tekster. Pali kanon brukes ofte om theravadabuddhistenes viktige skrift Tripitaka.