Norman Lockyer
Emnet for Norman Lockyer er et som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i det siste. Enten på grunn av dens historiske relevans eller dens innvirkning på dagens samfunn, har Norman Lockyer vært gjenstand for diskusjon og debatt i en lang rekke sammenhenger. I denne artikkelen skal vi utforske de ulike aspektene ved Norman Lockyer og dens innflytelse på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Gjennom detaljert og innsiktsfull analyse søker vi å belyse dette brede og betydningsfulle temaet, med mål om å gi våre lesere en dypere og bredere forståelse av Norman Lockyer.
| Joseph Norman Lockyer | |||
|---|---|---|---|
 Joseph Norman Lockyer | |||
| Født | 17. mai 1836 Rugby, Warwickshire, England | ||
| Død | 16. august 1920 (84 år) Salcombe Regis, Devon, England | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, astronom, universitetslærer  | ||
| Ektefelle | Thomazine Mary Browne (1903–)[1] | ||
| Barn | William James Stewart Lockyer | ||
| Nasjonalitet | Britisk | ||
| Gravlagt | St Mary and St Peter Churchyard[2] | ||
| Medlem av | Royal Society Göttingens vitenskapsakademi American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Rumfordmedaljen (1874)[3] Janssen Medal (1889) Bakerian Lecture (1888) | ||
| Fagfelt | Astronomi | ||
| Doktorgrads- studenter | Alfred Fowler | ||
| Kjent for | Oppdagelsen av helium | ||
Joseph Norman Lockyer (født 17. mai 1836 i Rugby i Warwickshire, død 16. august 1920 i Salcombe Regisi Devon) startet sin karriere som embedsmann i det britiske forsvardepartementet, med astronomi kun som hobby. Hans iver og engasjement for vitenskapen gjorde ham etter hvert til professor ved Royal College of Science, og direktør for solobservatoriet samme sted.
Han var grunnleggende redaktør av vitenskapstidskriftet Nature, og forble det i nesten et halvt århundre til rett før hans egen død. Lockyer regnes sammen med Pierre Janssen som oppdageren av helium, hadde en ledende rolle i forsøk på å reorganisere den britiske vitenskapen, skrev en rekke populærvitenskapelige bøker, og regnes som en av grunnleggerne av astroarkeologi. For dette arbeidet ble han slått til ridder i 1897.
Bibliografi (utvalg)
- (1889): Elementary Lessons in Astronomy. Macmillan and co. (1868–94)
- (1874): Contributions Contributions to Solar Physics. Macmillan and co. (1873)
- (1873): The Spectroscope and Its Applications. Macmillan and Co. (1873)
- (1878): Studies in spectrum analysis. C. K. Paul. (1878)
- (1887): The Movements of the Earth. Macmillan and co. (1887)
- (1887): The Chemistry of the Sun. Macmillan and co. (1887)
- (1890): The Meteoritic Hypothesis. Macmillan. (1890)
- (1894): The Dawn of Astronomy. Cassell. (1894)
- (1897): The Sun's Place in Nature. The Macmillan company. (1897)
- (1900): Inorganic Evolution as Studied by Spectrum Analysis. Macmillan and co., limited. (1900)
- (1903): On the Influence of Brain Power on History. Macmillan and Co., Limited. (1903)
- (1906): Stonehenge and Other British Stone Monuments Astronomically Considered (andre utgave 1909)
- (1906): Education and National Progress. Macmillan and co. (1907)
- (1909): Surveying for Archaeologists. Macmillan and co., limited. (1909)
- (1910): Tennyson, as a Student and Poet of Nature. Macmillan. (1910)
Referanser
Litteratur
- Meadows, A. J. (1972): Science and Controversy. Cambridge, Massachusetts: MIT Press. ISBN 0-230-22020-7
- Wilkins, G. A. (1994): «Sir Norman Lockyer's Contributions to Science» i: Quarterly Journal of the Royal Astronomical Society 35: 51–57. Bibcode:1994QJRAS..35...51W.