Nature

I artikkelen presentert nedenfor vil temaet Nature bli tatt opp fra ulike perspektiver og tilnærminger. Dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens betydning i dag vil bli analysert. I tillegg vil dets implikasjoner på ulike områder bli fordypet i, fra det sosiale til det vitenskapelige, inkludert de kulturelle og økonomiske aspektene. Vi vil søke å tilby en omfattende og global visjon av Nature, slik at leseren kan forstå dens relevans og innflytelse i dagens verden. Gjennom en tverrfaglig tilnærming tar vi sikte på å fordype oss i de forskjellige aspektene som definerer Nature, og gi detaljert og oppdatert informasjon om dette brede og mangfoldige emnet.


Nature  
Fagfelt Naturvitenskap
Fagfellevurdering Fagfellevurdert
Språk Engelsk
Redigert av Magdalena Skipper
Om tidsskriftet
Utgiver Macmillan (Storbritannia)
Publikasjonshistorie 1869–
Utgivelseshyppighet Ukentlig
Bibliografiske data
Norsk vitenskapsnivå 2/2 stjerner2/2 stjerner
Dansk vitenskapsnivå 3/3 stjerner3/3 stjerner3/3 stjerner
Impact factor 38.138 (2015)
ISSN 0028-0836 (papir)
1476–4687 (nett)
ITAR-kode 11795
Lenker

Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé. Tidsskriftet utkom første gang 4. november 1869.[1]

Det kommer ut ukentlig, og publiserer hovedsakelig korte, kompakte artikler om viktige resultater fra alle grener av naturvitenskapene, vanligvis titulert «Letters to Nature». Tidsskriftet publiserer også meldinger om konferanser, og stillingsannonser.

Det utgis av Nature Research, en divisjon innen Springer Nature. Magdalena Skipper har siden mai 2018 vært sjefsredaktør. Hun overtok for Philip Campbell, som i sin tur etterfulgte John Maddox, som var redaktør til 1995.[2]

Blant vitenskapelige oppdagelser som først har blitt publisert i Nature kan nevnes

  • 1925 Oppdagelsen av Australopithecus africanus første bindeledd mellom moderne mennesker og aper. Raymond Dart
  • 1927 Sub-atomære partiklers bølgeegenskaper C. Davisson and L. H. Germer
  • 1932 Oppdagelsen av nøytronet J. Chadwick
  • 1953 DNA-molekylets struktur, J. D. Watson og F. H. C. Crick
  • 1968 Pulsarer A. Hewish, S. J. Bell, J. D. H. Pilkington, P. F. Scott & R. A. Collins
  • 1997 Første kloning av et pattedyr («sauen Dolly») — I. Wilmut, A. E. Schnieke, J. McWhir, A. J. Kind and K. H. S. Campbell
  • 2001 Første sekvensering av menneskets gener International Human Genome Sequencing Consortium
  • 2004 Oppdagelsen av Homo floresiensis, «hobbit-mennesket» en art som sameksisterte med vår art

Referanser

  1. ^ Elektronisk versjon av førsteutgaven fra 1869
  2. ^ Natures oversikt over tidsskriftets redaktører

Eksterne lenker